Konserten med Møster! sist lørdag var som forventet. Knallbra. Intenst og samspilt.
I forbindelse med albumet «Dust Breathing!» som kom for et års tid siden, holdt omsider Møster! sin konsert i Oslo, ni måneder senere enn først planlagt på grunn av koronapandemien. Med konserten på Nasjonal Jazzscene i 2019 i minne var jeg sikker på at også denne konserten også ville bli svært god, og det hadde jeg rett i.
Få overraskelser, men forventningene ble absolutt innfridd.
Telepatisk samspill
Konserten åpner med første spor på det nye albumet. «The Bonfire, The Sun» høres innledningsvis ut som det engelske progbandet Soft Machine, før det hele bygges opp mot et slags musikalsk inferno.
Møster! er som jazzlegenden Miles Davis og krautrockbandet CAN. Bandet på fire musikere er én samlet enhet. Kjetil Møster ledet an i form av melodisnutter på saksofon og klarinett, men uten at han tar for mye plass på bekostning av de andre i gruppen. Særlig verdt å merke seg er kommunikasjonen mellom Kjetil Møster og gitarist Hans Magnus Ryan. Jeg oppfatter de to som en musikalsk symbiose. Bassist Nikolai Hængsle og trommeslager Kenneth Knapstad er ikke bare en bunnsolid rytmeseksjon, men vel så viktige bidragsytere i det komplekse lydbildet.
Intens musikk
Siden «Inner Earth» i 2014 har Møster! blandet John Coltrane-inspirert jazz med eksperimentelle uttrykk som jazzfusion, progrock, elektronisk musikk, kraut og støy – alt i en harmonisk blanding som låter som Møster!. Det er intens musikk, og det kan være en innvending. For lytteren kan det bli lite med pauser, dette er musikk som krever mye innlevelse, men til gjengjeld er det som skjer på scenen denne lørdagskvelden verdt alle syns- og lytteinntrykk.
Mot slutten runder Møster! av med den tredelte suiten «Organ Of Bodies», og konserten er fullkommen.
KONSERTANMELDELSE: Lamslått av Møster! på Nasjonal Jazzscene