Dette er massivt. Hent frem hodetelefonene!
Mer komplett og allsidig lyttemusikk har jeg knapt hørt på lang, lang tid. Fjorårets dobbeltalbum fra den norske jazzgruppen Møster! bør lyttes til over et bedre hifi-anlegg eller gode hodetelefoner. Dette er musikk som krever innlevelse og konsentrasjon hos lytteren. Et album som man lytter til i sin helhet. For hver gang jeg setter på «States Of Minds», oppdager jeg nye detaljer i lydbildet, eller sagt på en annen måte, min opplevelse av musikken utvikler seg for hver gjennomlytting. Dette er musikk som vokser og som beriker meg.
Dagens John Coltrane
Kjetil Møster har bakgrunn fra Jazzlinja i Trondheim ved NTNU, og har de seneste 20 år vært et spennende, nytt navn i norsk jazz/eksperimentell musikk. Han ble kåret til årets internasjonale jazztalent i forbindelse med en turné i USA sammen med Trondheim Jazzorkester i 2006.
Møster! startet i 2011, og i gruppen har siden den gang bestått av musikere som har spilt i eller med band som Datarock, Motorpsycho, BigBang, Elephant9 og Needlepoint. Kjetil Møster ville ta essensen av John Coltrane og gjøre sitt musikalske uttrykk relevant og nytt for dagens ører. Møster spiller selv saksofon, i tillegg til klarinett og forskjellige elektroniske instrumenter, samt litt perkusjon og trommer på «States Of Minds».
Albumet kan oppsummeres slik: i løpet av 80 minutter får vi essensen av eksperimentell musikk som kraut, progrock og jazzfusion de seneste 50 år i en kontekst som er nyskapende. Eksperimentell musikk som dette har jeg aldri hørt før. Dette må sies å være originalt.
Sansemettende elektronisk møter jazz
Uten å beskrive hvert enkelt av de ti stykkene, velger jeg å trekke frem tre av dem; «Life Wobble», «Unhorsed By Chivalry» og «Brainwave Entrainment». «Life Wobble» er med sine 22 minutters blanding av elektronisk musikk og jazzfusion Møster!s «Right Off» (Miles Davis). Miles Davis’ side A på mesterverket «A Tribute To Jack Johnson» er selve oppskriften på jazzfusion, og Møster! mestrer nær 50 år etter å få jazzfusion til å låte svært relevant og aktuelt. Dette er langt mer et pek fremover i tid enn en hilsen til Miles Davis. Som om Miles skulle ha gjort noe tilsvarende i dag.
«Unhorsed By Chivalry» innleder i Miles/Coltrane-landskapet, og glir over i støyende progrock. Igjen, lydbildet bringer oss mer fremover i det ukjente og utforskende enn bakover i tid til gamle helter. Albumets åpningsspor, «Brainwave Entrainment» leker seg med Pink Floyd (bare lytt på sequencerlydene som minner mye om «On The Run» fra «Dark Side Of The Moon») og tysk kraut, i et eksperimentelt, møstersk jazzinferno. Mot slutten av albumet kommer kortere stykker som er renere i formen i betydning mindre sjangerblanding. Og med det beviser Møster! at de behersker flere uttrykk. Alltid like samspilte. Det er som med Grateful Dead, ingen dominerende solister. Samtlige i bandet er like viktige for det musikalske uttrykket. Forresten er alle i bandet kreditert som komponister. Det er som med CAN. Musikk som skapes når den perfekte besetning treffes. Hver for seg er de dyktige, sammen er de genier.
Dette er bare så bra, hele albumet! Stort mer er det ikke å si. Et mesterverk. Møster! spiller på Nasjonal Jazzscene i Oslo torsdag 7. mars. Møteplikt. Noe annet skulle tatt seg ut.