MARTINS LYTTEHJØRNE: Møster! «Dust Breathing!»

Den nye platen til Møster! er en sikker vinner. Lydbildet er mer tilgjengelig enn på forrige album, men fortsatt mørkt, eksperimentelt og lekent i skjæringspunktet eksperimentell jazz, rock og elektronisk.

Om man har kjennskap til den norske gruppe Møster! fra før, kan jeg si at bandet på «Dust Breathing!» i større grad enn før rendyrker krautrock. Fortsatt leker Møster! seg med fusionjazz ala Miles Davis, tysk kraut ala CAN og elektroniske lyder og -klangflater, men i mine ører er musikken noe mer tilgjengelig enn før, om det kan sies om Møster!.

Etter starten i 2011 har Møster! utviklet et musikalsk uttrykk som er unikt i sitt slag, og samtlige album er obligatoriske fordi musikken med sine tydelige referanser til store navn innen eksperimentell jazz, rock og elektronisk baner vei fremover. Møster! mestrer å kombinere elementene i musikken på en sånn måte at det høres ut som det ikke er laget før selv om hverken jazzfusion eller krautrock ble funnet opp i går.

Dette gjør seg gjeldende også på årets album. Selv det overtydelige Frank Zappa-liknende riffet i «Waistful Tendensities» låter frisk og aktuelt i 2020.

Dette er musikalsk lek som bekrefter en sjangerforståelse langt over gjennomsnittet.

Kort og intenst

All musikk på «Dust Breathing!» er laget kollektivt av hele bandet, under ledelse av Kjetil Møster. Det er ikke låter, det er lange eller korte lydbildesekvenser som veksler elegant mellom det riffbaserte (gitar/saksofoner) og abstrakte lydlandskap. Møster! behersker det å gi lytteren rom for å puste, og det løfter musikken til et nytt nivå. For dette er intens og krevende musikk som lett kan virke teknisk briljant, men selv om bandet opplagt består av dyktige musikere låter det like fullt lett og organisk.

Åpningen «The Bonfire, The Sun» er enorm, en herlig blanding av jazzfusion og krautrock. På «Ausculptation» aner jeg Jan Garbarek stå i bakgrunnen, med stykkets nakne klangflater som gir assosiasjoner til store fjellandskap, uten at musikken blir storslått eller mektig, bare vakker.

I den tredelte suiten «Organ Of Bodies» viser Møster! spennvidden i sitt musikalske uttrykk, det er abstrakt og nakent, det er suggerende kraut, det er John Coltrane-utskeielser. Det er Møster!.

Spennende utvikling

Møster! er et band som utvikler seg fra album til album. Overordnet er rammene de samme, men Møster! varierer på uttrykket i såpass stor grad uten å miste kjernen i hva bandet står for.

«Dust Breathning» er i min bok en soleklar sekser, men likevel ikke på samme nivå som «States Of Minds», som var det komplette verk på alle mulige måter. «Dust Breathing» er et par hakk lettere og mer tilgjengelig, og et naturlig skritt videre etter det altomfattende dobbeltalbumet «States Of Minds».

Onsdag 13. januar er det konsert på Rockefeller. Nå som før, møteplikt.

martin.aasen.wright@gmail.com

MARTINS LYTTEHJØRNE: Møster! «States Of ­­Minds»

KONSERTANMELDELSE: Lamslått av Møster! på Nasjonal Jazzscene

Én kommentar

  1. McCartney III er en helt greit album. For meg. Helt jevnt. Albumet med tittelen McCartney III – Imagined derimot! Der er det laget remixer av alle låtene og der er strålende popmusikk. Jeg liker spesielt godt «The Kiss of Venus», med Doninci Fine og St.Vincent remix av «Women and Wives»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *