Jean-Michel Jarre – 2011, Oslo Spektrum

Dato: 26. oktober 2011

Sted: Oslo Spektrum

For åttende gang er jeg på en Jean-Michel Jarre-konsert. For første gang hilser jeg på min barndomshelt.

Turneen 2011 er en oppgradering av tilsvarende turné i 2009 (In-Doors) og i fjor (2010). Musikalsk og scenografisk var det mye repetisjon, men noen låter var byttet ut og litt mindre lasershow denne kvelden enn i 2009.

Jean-Michel Jarre har blitt nesten helt ordinær med årene. Da jeg ble hekta i 1988, var han berømt for sine første plater og gigantiske utendørskonserter. Han var myteomspunnet – elsket av fansen og hatet av kritikerne, for å forenkle noe. Konsertene var noen man bare måtte oppleve.

Musikalsk var han en pionér med de fleste platene fra og med Oxygene (1976) og til og med Zoolook (1984). Flere av platene etter Zoolook er gode, men ikke alltid like oppsiktsvekkende stilistisk sett. I 1997 var Jarre kategorisk på at innendørsturneen The Oxygene Tour (for de to Oxygene-platene) ikke skulle være en gigantkonsert inne i en hall. Han satte opp en turné spesialkonstruert for innendørsformatet, hva lyseffekter og låtutvalg angår. Nå blander han alle sine virkemidler sammen til ett konsept.

Men til tross for at Rendez-vous 2 låter fint musikalsk, passer stykket bedre utendørs med fullt orkester og mye fyrverkeri.

Konserten ved Akershus festning i fjor var ikke planlagt i turnéprogrammet i motsetning til kveldens konsert. Fjorårets forestilling kan derfor anses som en ekstrakonsert. 2011-konserten i Oslo var planlagt. I tillegg spilte Jarre i Bergen for første gang to dager senere.

Det åpnet litt tamt. Jarre var ikke helt varm i skjorta ennå. Men med Rendez-vous 3 på laserharp løftet konserten seg et hakk. Flott å observere at Jarre improviserte over laserstrålene. Han måtte innledningsvis prøve seg frem for å treffe riktig tone og i flere overganger lekte han seg med melodien. Vakkert. Da han spilte Oxygene 5/Variation 3 tok det av, og resten av konserten var en innertier. Ikke nødvendigvis showmessig, det var ganske nedstrippet i forhold til 2009-konserten i Spektrum. Mindre laser, men mer video. Men musikalsk hadde Jarre stålkontroll og han hadde god kontakt med både band og publikum.

Jeg kan kanskje for mye om Jarres over 40 år lange karriere, men jeg hadde håpet på mer variasjon i spillelisten. Det var fint å høre Chronologie 1 for første gang live, og et gjenhør med Industrial Revolution 3 (selv om jeg foretrekker hele Industrial Revolution med alle fire fasene) likte jeg, men Jarre valgte et trygt repertoar. Hva med Magnetic Fields 4, Night in Shanghai og Globe Trotter? De to førstnevnte har han bare spilt i Kina i 1981 og sistnevnte er aldri fremført på konsert. Riktignok overrasket Jarre med to låter fra den ikke helt vellykkede platen Teo and Tea. Publikum digget det og noen av damene danset på gulvet. Morsomt.

Mitt høydepunkt var ikke konserten, men møtet med Jarre etterpå. Jeg hadde vunnet en quiz-konkurranse i fanklubben, hvor jeg hadde flest riktige svar på kortest mulig tid (18 av 20 rette). Møtet var dessverre veldig kort – kun en håndhilsen, «takk for en fin konsert» og en autograf. Jeg hadde med meg 12” av Oxygene 4 fra 1989. Men Jarre virket jordnær og tørrvittig. Han fikk en flaske akevitt av fanklubben (glemte å dobbeltsjekke hvilken type akevitt) og spøkte med at «det var det beste med turen, å drikke akevitt på bussen». Vi var cirka 10-12 fans som fikk treffe Jarre.

Går jeg på en konsert til med Jarre, må han ha en ny plate i kofferten. Flott konsert, men mye reprise. En god firer.

Bandet:

  • Jean-Michel Jarre: synthesizer, elektronisk perkusjon, sequencer, laserharp.
  • Francis Rimbert: synthesizer og sequencer.
  • Claude Samard: synthesizer, sequencer og elektronisk perkusjon.
  • Jerome Guguen: synthesizer og sequencer.

Låtene:

  • Waiting for Cousteau (over PA-anlegget, fra Waiting for Cousteau, 1990)
  • Ny intro fremført av bandet (uutgitt)
  • Oxygene 2 (fra Oxygene, 1976)
  • Equinoxe 7 (fra Equinoxe, 1978)
  • Equinoxe 5 (fra Equinoxe, 1978)
  • Rendez-vous 3 (fra Rendez-vous, 1986)
  • Magnetic Fields 2 (fra Magnetic Fields, 1981)
  • Souvenir of China (fra The Concerts in China, 1982)
  • Oxygene 5/Variation 3 (fra Oxygene, 1976/Oxygene – Live in Your Living Room, 2007)
  • Theremin/Equinoxe 4 (uutgitt/fra Equinoxe, 1978)
  • Adagio (uutgitt)
  • Chronologie 1 (fra Chronologie, 1993)
  • Industrial Revolution 3 (fra Revolutions, 1988)
  • Rendez-vous 2 (fra Rendez-vous, 1986)
  • Chronologie 2 (fra Chronologie, 1993)
  • Rendez-vous 4 (fra Rendez-vous, 1986)
  • Oxygene 4 (fra Oxygene, 1976)
  • Oxygene 12 (fra Oxygene 7-13, 1997)

Ekstra:

  • Teo and Tea (fra Teo and Tea, 2007)
  • Vintage (fra Teo and Tea, 2007)
  • Calypso 3 (fra Waiting for Cousteau, 1990)
MØTE: Etter konserten i Oslo Spektrum høsten 2011 hilste jeg på Jean-Michel Jarre. Tørrvittig fyr. Han signerte 12″-utgaven av Oxygene 4 fra 1989. FOTO: Claude Samard

Jean-Michel Jarre – Concert For Tolerance, Eiffeltårnet, Paris 1995

Jean-Michel Jarre – The Oxygene Tour, Oslo Spektrum 1997

Jean-Michel Jarre – AERO: A Tribute To The Wind, Gamle Vrå Enge, Aalborg 2002

Jean-Michel Jarre – Oxygene Live In Concert 2008, Oslo Konserthus

Jean-Michel Jarre – In-Doors World Tour 2009-2010, Oslo Spektrum

Jean-Michel Jarre – 2010, Akershus festning, Oslo

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *