Dato: 19. januar 2012
Sted: Nasjonal Jazzscene
Ulven Rypdal var i sitt ess med ny bandsammensetning og et tilbakeblikk på musikalske høydepunkter.
På Rockefeller i fjor presenterte Terje Rypdal det nye verket Per Ulv Goes Electric for et entusiastisk publikum. Han var i slag og vekslet elegant mellom det røffe og det sarte. På Høvikodden virket Rypdal misfornøyd. Lydbildet var abstrakt og krevende, men trioen var ikke like samspilte hele tiden. Rypdal hadde i tillegg tekniske problemer med gitaroppsettet.
På Nasjonal Jazzscene tangerte han formen under Per Ulv-konserten. Bandet het for anledningen Terje Rypdal Legacy og bestod av Ståle Storløkken (keyboard), Paolo Vinaccia (trommer) og Nikolai Hængsle Eilertsen (bass).
Rypdal varierte mellom å spille ren fusion, rock og abstrakte lydlandskaper. Musikerne lekte seg, improviserte og bygget ut låtene. Utfordret hverandre. Rypdal inntok samme rolle som Miles Davis ved å presentere et tema, gutta svarte med sine tolkninger og ulven avrundet med en oppsummering.
Bandet var innom stykker som Tough Enough, Parli con me?, Double Concerto 2nd movement og The Chaser (som finale). Publikum var langt mer enn høflig begeistret og reiste seg avslutningsvis. Rypdal smilte lurt og hevet gitaren litt.
Bassisten var dyktig, men hadde en mer anonym rolle enn de to andre i Rypdals band. Vinaccia har en beslektet spillestil med Steve Gadd og Storløkken kan minne om Joe Zawinul. Trioen Rypdal/Vinaccia/ Storløkken utfylte hverandre, mens Eilertsen innimellom måtte lete for å finne sin plass.
Men bortsett fra akkurat dét, var konserten rik på samspill, nyanser, kontraster og stemninger. Dagbladets anmelder Terje Mosnes, som for øvrig intervjuet Miles Davis i Molde i 1984, satt rett foran Knut Eirik og meg og skrev så treffende: «Ingen andre gitarister jeg vet om kan skifte fra storm til stille og tilbake igjen med den samme organiske troverdigheten som Rypdal».
Det er ingen tvil. Terje Rypdal er Norges største jazzmusiker.
Terje Rypdal – Per Ulv Goes Electric 2011, Rockefeller, Oslo