Jean-Michel Jarre – AERO: A Tribute To The Wind, Gamle Vrå Enge, Aalborg 2002

Dato: 7.september 2002

Sted: Vindmølleparken Gamle Vrå Enge utenfor Aalborg, Danmark

Lørdag 7.september 2002 framførte Jean-Michel Jarre sin første gigantiske friluftskonsert i Skandinavia noensinne. Den ble holdt i vindmølleparken Gamle Vrå Enge noen mil nord for Aalborg i Danmark.

Konserten åpnet med Countdown fra 5 til 0 med vindlyder som et dominerende element i lydbildet. Tallet 0 ble projisert på den hvite sceneveggen bygget opp av containere og et hvitt lerret. Jarre kom inn på scenen. Åpningslåten Aero Overture hadde et industrielt preg. «AERO» ble projisert på sceneveggen. Lyden av en stor kirkeklokke introduserte neste låt, Oxygene 4. De fleste lydene var nye, noe som gjaldt nesten alle de gamle låtene. Rytmebildet var tyngre enn før, for eksempel på konserten Akropolis og The Oxygene Tour. Jarre spilte på en elektronisk fløyte under introen av Oxygene 2 og Souvenir Of China. Det passet meget bra til begge låtene.

Han introduserte Magnetic Fields 1 med en Theremin-improvisasjon. Han spilte på Theremin også i midtpartiene og på sluttpartiet. En av de store overraskelsene både musikalsk og visuelt var Millions Of Stars. Jarre sa navn på stjerner og planeter med en robotstemme istedenfor pianoakkorder med vanlig stemme. Samtidig skapte lyskasterne et stjernebilde på himmelen. Mot slutten under den orkestrale delen kom et rolig, men kraftig fyrverkeri som forsterket den musikalske stemningen. Under Oxygene 12 viste Jarre en perfekt synkronisering mellom musikk og fyrverkeri. Store bomber eksploderte i takt med Jarres akkordspill. Samme store bombe utvidet seg umiddelbart da han spilte nye toner. Konsertens mest spektakulære fyrverkeri kom under Rendez-vous 2. I tillegg regnet det, noe som gjorde stemningen mer trolsk. Jarre spilte ikke på laser harp, men på en bærbar bassynth under laserharp-delen.

Første ekstranummer var Aero, en 8-10 minutter lang lyd-collage spilt sammen med Safri Duo. Melodilinjen var ikke der, kun tunge rytmer og masse kule lyder. Safri Duo medvirket også på en helt ny versjon av Rendez-vous 4. Introen var rolig med krystallklare sequencerlyder. Den ble delvis repetert midtveis.

Eneste musikalske nedtur var Light My Sky, som bare var en ny utgave av extended-remixen til Eiffel 65 av Tout Est Bleu – med ny tekst. Etter min mening var det litt for enkelt til Jarre å være, selv om denne live-mixen var positiv og glad.

For oss fans som reiser etter Jarre når han gir konsert bar den litt preg av repetisjon av låtutvalg og bruk av lysbilder, men det er viktig å tenke på at Jarre ikke lager konserter for et omreisende publikum. Det lokale publikummet som konserten var myntet på, opplevde alt for første gang. Totalinntrykket var meget positivt. Dette var den første konserten med kulisser i bevegelse. Vindmøllene ble aktivt tatt med i scenografien. De skiftet farge etter den musikalske stemningen og noen ganger hadde fyrverkeriet og veggen/vindmøllene hovedsaklig samme farge. Timingen på musikk-fyrverkeri var perfekt. De to nye låtene var gode og meget stemningsskapende live-låter med et energisk preg. De gode, gamle låtene hadde en tilsvarende innpakning. Flere av stykkene ble introdusert av Jarre på en litt poetisk måte. Han sa ikke kun kort og enkelt at neste låt handler om, men innlemmet litt historie om vindmøllene og sa viktige ord 2-3 ganger etter hverandre på ulike måter for å framheve betydningen. Jarre sa at for lenge siden kjempet Don Quixote mot vindmøllene, mens dagens vindmøller også er kjemper, men fredelige.

Musikere:

Jean-Michel Jarre: Synthesizer, keyboard, Theremin, vocodersang.

Francis Rimbert: Synthesizer, keyboard, elektronisk perkusjon.

Safri Duo: Perkusjon og trommer.

Spilleliste:

Countdown, Aero Overture, Oxygene 4, Chronologie 6, Oxygene 2, Equinoxe 4, Magnetic Fields 2, Millions Of Stars, Equinoxe 7, Magnetic Fields 1, Oxygene 8, Souvenir Of China (med orkester), Light My Sky, Oxygene 12, Rendez-vous 2 (med orkester og kor), Aero (med Safri Duo og kor), Rendez-vous 4 (med Safri Duo og kor), Oxygene 13.

Etter konserten:

Da jeg så TV-opptaket to uker senere, kunne jeg observere at orkesteret var med på Souvenir of China og at koret deltok på Aero. Sistnevnte varte i 15 minutter, ikke i åtte til ti minutter som jeg først skrev. Musikken var så berusende at jeg mistet tidsbegrepet. Låten var superbra!

Jean-Michel Jarre – Concert For Tolerance, Eiffeltårnet, Paris 1995

Jean-Michel Jarre – The Oxygene Tour, Oslo Spektrum 1997

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *