Helt siden jeg begynte å kjøpe plater på slutten av 1980-tallet, har elektronisk musikk vært en viktig sjanger for meg. Her kommer ti eksempler på elektronisk sommerlyd.
Som tittelen på blogginnlegget antyder, inneholder ikke denne listen ti låter fra sommeren 2021, men heller et spenn fra slutten av 1970-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet, med andre ord ti låter som gir undertegnede sommerstemning.
Undertegnede har likt elektronisk musikk siden kjøpet av den første LP-en i 1988, «Rendez-vous» med Jean-Michel Jarre. Foruten Jarre, er favorittene de andre pionerene fra 1970-tallet, Tangerine Dream, Klaus Schulze, Kraftwerk og Vangelis, samt deler av popmusikken på 80-tallet som Depeche Mode, Talk Talk og Pet Shop Boys, og noe av det som kom på 90-tallet som The Orb, Underworld, Leftfield og Orbital.
- Kraftwerk «Computer World»
De tyske pionerene i Kraftwerk definerte i stor grad ikke bare elektronisk musikk, men også pop, rock og hiphop med sine plater i perioden 1974-1981. Åpningslåten fra albumet «Computer World» er fyldigere og rikere og mer pop-preget enn det ellers så minimalistiske og maskinelle Kraftwerk vanligvis kom med tidligere. Og fortsatt lyder det innovativt og oppsiktsvekkende.
Fra «Computer World» (1981).
- Edgar Froese «Stuntman»
Grunnleggeren av det tyske bandet Tangerine Dream ga også ut noen sterke soloplater i samme periode som gruppen hans var på høyden. Tangerine Dream var toneangivende i elektronisk og eksperimentell musikk fra 1970 til midten av 80-tallet. På sine soloplater kunne Froese være mer melodisk enn som kreativ drivkraft i Tangerine Dream med deres hypnotiske, sequencer-baserte lydbilde.
Fra «Stuntman» (1979).
- Laurie Anderson «From The Air»
Da elektronisk musikk i stor grad var instrumental på 70-tallet, var musikken mer sangbasert på 80-tallet, og noen av sangene ble «mainstream» og store hits. Laurie Anderson kan ikke karakteriseres som «mainstream», men fikk likevel stor kommersiell (og kunstnerisk) suksess med sitt debutalbum. Åpningslåten er en av mine favoritter uansett sjanger og tiår. Eksperimentell popmusikk på sitt beste!
Fra «Big Science» (1981).
- Depeche Mode «Everything Counts»
Depeche Mode er et av de få elektroniske band fra 80-tallet som etter min mening står seg like bra i dag med sin elektroniske pop. Siden begynnelsen av 90-tallet har det vært mer rock og en blanding av rock og elektronisk, det meste av det er også av høy kvalitet. En av gruppens første, store hits oser av glede i melodien, men mer tungt alvor i teksten. Likevel en gladlåt som også ble svært godt mottatt under forrige turné i 2017-18.
Fra «Construction Time Again» (1983).
- Vangelis «Procession»
Man danser ikke til Vangelis, men kan lett drømme seg bort. I min bok var den greske komponisten størst på 80-tallet med sin filmmusikk og egne soloplater. Finalen på hans siste store album, «The City» er klassisk Vangelis i sin oppbygning av stemning, det er pompøst på en minimalistisk måte, bare slik Vangelis kan best. Den sommerlige melodien utvikler seg i et stadig større arrangement med synth-strykere og kor, uten at det slippes helt løs.
Fra «The City» (1990).
- Jean-Michel Jarre «Calypso pt. 2»
Parallelt med sine gigantiske friluftskonserter med stort lysshow og millionpublikum kom franske Jean-Michel Jarre på slutten av 80-tallet med mer middelmådige plater, men et av høydepunktene er denne låten fra 1990, «Calypso pt. 2», en blanding av Jarre slik vi var blitt vant med (fengende melodier rammet inn av et stort og effektfullt lydbilde), men også med elementer som pekte mer fremover mot det som skulle komme av elektronisk musikk utover på 90-tallet. For øvrig spilt inn med deler av konsertbandet i 1990 i studio, samt en calypso-gruppe fra Trinidad & Tobago.
Fra «Waiting For Cousteau» (1990).
- Leftfield «A Final Hit»
Filmen «Trainspotting» er trolig ikke ensbetydende med sommerstemning for de fleste av oss, men mye av musikken som ble valgt ut til filmen forbinder jeg med sommer som Iggy Pop og Underworld, og Leftfield. Etter suksessen med debutalbumet «Leftism» i 1995, ble Leftfield et lyttevennlig alternativ til mye av den mer dansbare elektroniske musikken som preget dette tiåret. På med hodetelefonene!
Utgitt som singel og brukt i filmen «Trainspotting» (1996).
- The Orb «Passing Of Time»
The Orb er uten tvil min favorittgruppe fra 90-tallet innen sjangeren elektronisk musikk. Det er lydlandskap som minner om 70-tallet, men i en helt ny og forfriskende innpakning. Likeledes med all samplingen som gir assosiasjoner til 80-tallet, uten at det akkurat kan sies å være retro. Albumet «Orblivion» bør helst lyttes til i sin helhet, det er knapt låter her i tradisjonell forstand, det er ett sammenhengende lydbilde som utvikler og beveger seg. «Passing Of Time» som i sin melodiføring kan få meg til å tenke på Vangelis, er uansett et godt eksempel på bredden i The Orbs uttrykk på 90-tallet.
Fra «Orblivion» (1997).
- Røyksopp «Poor Leno»
Den norske duoen har mye godt å vise til, men skal jeg trekke frem noe som lukter «sommer» er det denne, «Poor Leno». Lettere i uttrykket enn mye av det andre på denne listen, men på ingen måte mindre interessant. Dette er knallbra elektronisk pop, hvor jeg også hører mye av det som gjør god elektronika bra; gjentagelsene, lydene og stemningen.
Fra «Melody A.M.» (2001).
- Underworld «King Of Snake»
Ikke en typisk sommerlåt, kanskje, men sommeren 2000 ble denne spilt mye på øyhopping i Hellas med gode venner. Mest dansemusikk, men som også fungerer til lytting. Monotont og rytmisk som Underworld var, men så energisk! Og sequencerbassen er Tangerine Dream på speed. Dette er digg!
Fra «Beaucoup Fish» (1999).