Dato: 15. juli 2005
Sted: Rockefeller, Oslo
Dette var 8.året på rad at Lillebjørn Nilsen holdt sin sommerkonsert på Rockefeller. Endelig fikk Mathias og jeg oppleve Lillebjørn sammen med fansen og ikke sammen med drita fulle studenter uten folkeskikk.
Musikalsk var det en «greatest hits»-konsert med et par avstikkere underveis. Konserten åpnet med Danse ikke gråte nå og ble avsluttet med 1000 søte damer. Første akt av konserten var med Lillebjørn på sang, gitar, fløyte og munnspill og med en av Celestas musikere på kontrabass og kor.
Gjennom hele konserten snakket Lillebjørn mye med publikum og oppnådde fra første stund den kontakten, som la grunnlaget for en meget vellykket og koselig konsert. Det ble en uformell tone fra Lillebjørn der han innimellom glemte teksten på sangen og henvendte seg til publikum. Andre akt ble med band (Celesta, to gitarister og en bassist) og Valkyrien Allstars (tre på fiolin) på noen av sangene, deriblant Tanta til Beate. Siri Nilsen, Lillebjørns søte datter, kom inn på Tanta til Beate og 1000 søte damer og sang på engelsk.
Publikum var i særs god stemning der de sang med på alle sangene og ropte til Lillebjørn mellom sangene. Nesten alle ønskelåtene kom på rekke og rad, Alexander Kiellands plass, Tanta til Beate, Crescendo i gågata, Så nære vi var, Ild og vann i IV, Se alltid lyst på livet, Bysommer, Fin frokost osv. Lillebjørn kan velge og vrake. Selv om han ikke har kommet med en ny plate siden 1993 (Nære Nilsen) kan han fortsatt skape magi med de samme sangene han nå har spilt i mange år.
Jeg ser frem til neste plate, hvis den kommer, men uansett vil jeg ikke nøle med å gå på neste konsert han skulle ha i sitt kjære Oslo.