Dato: 1. juli 2005
Sted: Oslo Spektrum
For første gang siden 1993 var Lenny Kravitz i Norge. Det ble spilt mange gamle sanger denne kvelden.
Innledningsvis spilte et elendig jenteband (Furia, et punk-band, men dårlig punk) og det var følgelig ingen stemning i salen. Den var halvfull og jeg var bekymret for hvordan hovedkonserten skulle bli. Cirka 1 time senere kom Lenny på scenen. Det åpnet i totalt mørke med svart sceneteppe rundt scenen. Bandet spilte en funk-versjon av temaet fra filmen 2001. Sceneteppet gikk ned og der stod mannen alle jentene hadde ventet på. De syns han er råsexy så kvelden handlet like mye om hans utseende og karisma som hans musikk. Han var anført i rød frakk og mørke solbriller med armene strukket ut. Han lot seg bli hyllet i nesten ett minutt før han signaliserte til bandet at konserten kunne begynne.
De første 20 minuttene ble for det meste brukt på rent publikumsfrieri. Lenny snakket varmt om Oslo og hvor bra kvelden skulle bli, han gikk frem og tilbake og viste seg frem for jentene. Stemningen steg. Minister Of Rock’n Roll (fra hans nyeste plate Baptism) åpnet konserten, før han fulgte opp med Live (fra platen 5). Lenger ut i konserten kom rocka låter som Always On The Run, Where Are We Runnin’ og Dig In. Første allsang-nummer var It Ain’t Over ’Til It’s Over. Da kokte det.
Det var noen litt lunkne øyeblikk innimellom. Noen av sangene ble litt vel lange med mest show fra Lenny. Han prøvde flere ganger å få med publikum på allsang, men det virket ikke hver eneste gang. Det gjorde det under store hits som American Woman, Stand By My Woman og Fly Away m.fl. Konserten ble avsluttet med Are You Gonna My Way.
Trommisen imponerte stort med trommesolo mot slutten og ellers bra spilt. Blåserrekka var også meget bra. Gitaristen showet mye, men var ikke en musiker i eliteklassen. Det ble for mye «gitarronking». Resten av bandet (en bassist, en keyboardist og tre korister) utmerket seg ikke noe spesielt, men spilte/sang feilfritt og presist.
Det var lett å høre at Lenny har latt seg inspirere av sine helter som Jimi Hendrix og Led Zeppelin under de tyngste rockesangene, men heldigvis har han satt sitt eget preg på dem. Spesielt gjelder det Are You Gonna My Way som riff-messig ligger tett opp til Purple Haze. Videre skal Lenny ha positiv omtale for sin fine blanding av funk og rock.
Det var en bra konsert til tross for et enormt publikumsfrieri. Det er likhetstrekk med Robbie Williams her. Begge to kjører på med publikumsfrieri helt til det ytterste. Det kan enten være en total fiasko eller en stor suksess. Denne gangen ble det heldigvis det siste.
Spilleliste:
Minister Of Rock’n Roll, Live, Let Love Rule, It Ain’t Over ‘Til It’s Over, Always On The Run , Where Are We Runnin’?, Tunnel Vision, Stand By My Woman, Fields Of Joy, Dig In, American Woman, Fly Away, Lady (ekstra), Again (Ekstra), Are You Gonna Go My Way? (ekstra)