Jeff Tweedy hadde med seg sønnen sin på trommer og sang om kona som var syk. Flott gjort, men ikke genialt musikalsk sett.
Jeff Tweedy er en genial låtskriver. Ingen tvil om det. Bare hør på platene med Wilco, Yankee Hotel Foxtrot (2002), A Ghost Is Born (2004) og The Whole Love (2011), bandets tre viktigste utgivelser.
På sin første soloplate, Sukierae, har Jeff Tweedy med seg sønnen Spencer på trommer. På Sentrum Scene er det to gitarister som er venner av Spencer og en bassist som er barndomsvenn av Jeff.
Det låter fint dette, bare så rett frem og forutsigbart.
Pausenummer
Wilco har vunnet to Grammy-priser og solgt flere millioner plater på verdensbasis. Siden bandet reiste seg fra ruinene av den innflytelsesrike duoen Uncle Tupelo i 1994, har Wilco inspirert en generasjon musikere og turnert over hele verden. Jeff Tweedy har involvert barna sine i musikken sin så lenge de har levd. De fleste tekstene han har skrevet for Wilco, leste han høyt for familien sin før han spilte dem inn.
I 2011 spilte Jeff Tweedy inn en singel sammen med sønnene sine, Spencer og Sam, den gang 15 og 11 år, under navnet The Raccoonists, et prosjekt som ble værende på planleggingsstadiet. Prosjektet Tweedy ble til da Jeff ble bedt om å produsere soullegenden Mavis Staples’ nye plate, og han inviterte Spencer, som har spilt trommer med bandet sitt, The Blisters siden han var syv år, til å være med.
De første 75 minuttene på Sentrum Scene var fine og ok rent musikalsk. Ikke noe mer. Musikken var for mye rett frem og forutsigbar.
Soloplaten til Jeff Tweedy, Sukierae, er spilt inn som en hyllest til hans kone som var syk. Ærlig nok, det, men musikken er likevel middelmådig. Jeg savnet mer nerve på konserten.
Halvtimes genialitet
Etter at de nye låtene var spilt, kom Jeff Tweedy inn igjen. Alene med gitaren. Han åpnet med I am trying to break your heart. Han fortsatte med låter som Jesus etc. og Hummingburd. Tweedy sang også You and I mens en drita fyr sang «Yooouuu aaaand Iiiii» («we had some special moments together»).
Jeff Tweedy var best alene med gitaren, det er hans sterkeste sanger. Hans nye sololåter mangler lekenheten og råskapen som Wilco har. Tweedys solosanger blir i for stor grad for mye rett frem og for enkelt. Og det bærer konserten preg av.
Jeg venter på ny Wilco.