Dato: 24. mai 2010
Sted: Sentrum Scene
Jeg er blitt hekta på Wilco. Nå er det ingen vei tilbake.
Som beskrevet i omtalen av København-konserten i fjor, min interesse for Wilco var sendrektig. Jeg ville ikke, «dette er ikke musikken for meg», men Wilcos kaotiske skjønnhet har sneket seg inn under huden. Forut for konserten på Sentrum Scene lyttet jeg intenst på Jeff Tweedy og co. Hjemme. På bussen. Hytta. På jobb. Overalt. Til og med moren min liker noen av sangene deres. Hva skjer?
I København skjønte jeg at jeg var på en bra konsert, denne gangen kunne jeg nyte en enda bedre konsert fullt og helt. Jeg vet jeg ofte skriver at «denne konserten var veldig bra». Ja, jeg har vært på mange gode konserter, men akkurat denne går elegant inn på 10-på-topp-listen.
Wilco begynte med Ashes Of American Flags, deretter rett over på Bull Black Nova. I København la Wilco inn flere rolige og akustiske sanger, på Sentrum Scene kjørte de bare på med fullt trøkk og tidvis intense støylydbilder. Ingen dødpunkter. Konserten hadde mange, mange høydepunkter.
Shot In The Arm, I’ll Fight, You Are My Face, Jesus Etc., Handshake Drugs. For å nevne noen.
Wilco er et så samspilt band. Musikken sitter som dritt i kram snø. Og når jeg tror musikken blir for tettsittende, finner Wilco plass til musikalsk lek som gir lydbildet mer åpent rom. Det er variasjon hele veien. Det er vakkert. Det er bråkete. Det er melankolsk og melodisk. Det er støy. Wilco mestrer å balansere stilsikkert mellom det eksperimentelle og utilgjengelige og det fengende og publikumsfrigjørende. På en Wilco-konsert kan publikum være med på allsang, og i neste øyeblikk stå i transe mens bandet tar med publikum ut på en lang, flott reise.
En jente blant publikum insisterte på å synge duett med Jeff Tweedy under You and I. Først nølte han, svarte at han måtte høre med bandet først. Publikum jublet mer og mer. Tweedy måtte gi etter. Jenta sang ikke nevneverdig bra, men noenlunde rent og kunne teksten. Tweedy geleidet gjennom sangen, ga henne en klem og sa til henne og publikum:
– You’re very brave.
Jenta hoppet ned til publikum, og Wilco gikk i gang med War On War.
Mot slutten ventet jeg på Kidsmoke. Den kom ikke, men da jeg gikk ut av konsertlokalet, tenkte jeg at det gjør ingenting, Wilco har et så rikholdig at konserten taper seg ikke uten akkurat den sangen.
Blir det bedre enn dette?
Spillelisten:
- Ashes Of American Flags
- Bull Black Nova
- Muzzle Of Bees
- You Are My Face
- I’ll Fight
- Company In My Back
- One Wing
- Shot In The Arm
- At Least That’s What You Said
- Deeper Down
- One By One
- Handshake Drugs
- Impossible Germany
- Via Chicago
- Someday, Some Morning, Sometime
- Not For The Season
- You and I (improvisert med en jente fra publikum, Jeff Tweedy nølte, men ga etter for publikums krav)
- War On War
- Jesus Etc.
- Sonny Feeling
- Hate It Here
- Walken
- I’m The Man Who Loves You
- Hummingbird
- The Late Greats (ekstra)
- Heavy Metal Drummer (ekstra)
- Monday (ekstra)
- Hoodoo Voodoo (ekstra)
- I’m A Wheel (ekstra)