Frank Zappa døde i 1993. Banned from Utopia ristet liv i ham igjen.
Jeg har vært på samtlige Zappa plays Zappa i Oslo fra 2006 til 2013. Banned from Utopia ble en annen form for hyllest. Mye nærmere Frank Zappa selv.
Jeg har ikke vært på Union-festivalen før. Dette var en meget god konsert.
Zappa i Oslo
I anledning Zappa Union III-festivalen (den tredje i rekken) spilte Banned from Utopia på Cosmopolite. Bandet består av musikere som spilte med Frank Zappa på 70- og/eller 80-tallet.
Jeg er for ung til å ha opplevd Zappa, så jeg må belage meg på band som Zappa plays Zappa og Banned from Utopia. Førstnevnte er gode på å spille originalversjonen, sistnevnte tolker i større grad.
Frank Zappa spilte ni konserter i Norge fra 1973 til 1988, flere av dem i Oslo. Zappa var glad i Norge, Norge var glad i Zappa. Konserten på Cosmopolite åpnet med Chunga’s Revenge, samme som Zappa startet med i Drammenshallen i 1980, året etter at han ble kåret til «årets artist» i VG og Det Nye, sikkert mest på grunn av sangen Bobby Brown Goes Down (som ingen nordmenn skjønte betydningen av, ifølge Zappa selv).
Banned from Utopia trengte noen låter på å spille tett, men da bandet omsider gjorde det var konserten en sann nytelse.
Pop og avantgarde
Vi fikk fengende poplåter som You Are What You Is, I’m the slime og Society Pages, og mer eksperimentelle låter som Big Swifty.
Banned from Utopia består av Robert (Bobby) Martin (keyboardist og vokalist som ble med fra 1981), Ray White (gitarist og vokalist som ble med i 1976, og gjorde seg bemerket på albumet You Are What You Is, 1981), Tom Fowler (bassist 1973-75), Albert Wing (saksofonist og klarinettist på 70- og 80-taallet), Chad Wackermann (trommis fra 1981), og gitarist Jamie Kime, som har spilt i Zappa plays Zappa.
Halve konserten var instrumental, Zappas avantgardistiske lekenhet uten ord. Det formidlet Banned from Utopia elegant.
Hissig rotte
Mot slutten fikk vi en troverdig Andy og en flott Allman Brothers-cover, Whipping Post, og til slutt en for masete og «må bli ferdig»-versjon av Hot Rats-klassikeren Peaches en Regalia.
Bandet var gode på samspill, og hadde god dynamikk. Bandet mestret å videreføre Frank Zappas lekenhet og detaljfokus. Dweezil Zappa er mer troverdig mot originalen i sitt Zappa plays Zappa. Banned from Utopia leker seg mer med låtene. Mer rom for personlige tolkninger. På alle låtene.