Han stod med venstreskulderen ut mot publikum hele konserten. Bill Frisell er antihelten av alle gitarhelter.
To timer med coverlåter. Bill Frisell definerte hva som er en konsert med coverlåter. Alltid så tilbakelent og lavmælt som Bill Frisell skal være.
Country og fusion
Da jeg hørte Frisell i 2012 på samme scene, var det en konsert som handlet mest om musikalsk understatement. Frisells varemerke. Frisell tok aldri hovedrollen som supergitarist. Hele konserten var lydbildet i balanse. Ingen dominerte.
Bill Frisell spilte country, Chet Atkins, fusion og rock. Alltid laidback. Bandet var så samspilt. Storheten lå i detaljene.
Denne kvelden kom Frisell med låter fra albumet Guitar in the Space Age. Men i et mer melodisk preg. Hele konserten stod Frisell med venstreskulderen til publikum og spilte. Som siste låt fikk vi Robbie Williams Millennium.
Frisell gjør ikke mye ut av seg. Han legger mest vekt på klangen i gitarspillet. Ikke virtuos teknikk. Lekent, utfordrende og melodiøst. Bill Frisell.