Dato: 2. oktober 2010
Sted: Dizzie Showteater, Oslo
Øystein Sunde skulle markere 40 år som plateartist og visesanger med gamle og nye sanger på Dizzie.
Ingen Øystein Sunde-konserter kan overgå 1995-forestillingen Så hatten passer. Den gang satt alt som et skudd, både nytt og gammelt, samt monologene. I 1998 kom Sunde i skyggen av Halvdan Sivertsen, men serverte flere fine sanger og morsomme historier. I 2002 klarte ikke Sunde å holde kvaliteten oppe. Det ble plumpt og feil. I 2006 var Sunde tilbake i form og var til tider særdeles god, men ikke alt satt like godt. Sammen med Fusel i 2008 spilte Sunde godt på sin gitar, mens med Gitarkameratene i Olavshallen virket hans del av repertoaret mest slitt.
2010-utgaven av Øystein Sunde byr på mange gamle sanger, flere av de gode; Jaktprat, Fire melk og Dagbla’ for i går, Det året det var så bratt, La meg hogge min ved i fred, Modællfly og radiostyrt, Kjekt å ha, Skal det være no’ mer før vi stenger? og Du må’kke komme her og komme her. De forholdsvis nye sangene fra albumet Meget i sløyd står seg, mest på grunn av bluesgrass-preget. Den eneste av de helt nye som fungerer er Sundes norske versjon av Chuck Berrys Johnny B. Goode.
Øystein Sunde var best da han var alene med gitaren og tok gamle viser.
Sunde roter for mye. Han glemmer teksten og hva han skal si. Det kan oppfattes som morsomt i øyeblikket, han er dreven nok til å ro alt i land, men jeg får inntrykk av at showet ikke er innøvd. Hvor mye har egentlig Sunde og bandet Meget i sløyd faktisk øvd? Og jeg irriterer meg over at Sunde spiller så lite sologitar.
Dette til tross, Sundes 2010-forestilling er meget god. Bra repertoar, gode historier, fin variasjon. Showet har faktisk nesten alt, men Sunde roter det til for seg selv og legger listen altfor høyt. Alle sangene, bortsett fra den såre Ute var det sol, skal gå så fort. Jeg setter stor pris på at Sunde børster støv av sine gamle viser. Han har skrevet en rekke perler, selv om jeg ikke akkurat sitter og lytter på Sunde hjemme, og han må innse at hans tid som låtskriver er forbi. Det blir nemlig for likt. Melodisk har Sunde skrevet 30 variasjoner over Jaktprat og tematisk holder han seg til det samme. Biler, vaskemaskiner, PC-er osv. Men han er god, han er flink til å observere og få frem de obskure, morsomme poengene. Allikevel har ikke denne stilen evig liv. Sunde blir for gjentagende.
Alt i alt, et meget godt show, bedre enn i 2006, men allikevel en del rot underveis.
Øystein Sunde – Så hatten passer, 1995, Dizzie Showteater, Oslo
Øystein Sunde & Halvdan Sivertsen – Ja takk, begge deler!, 1998, Dizzie Showteater, Oslo
Øystein Sunde – Øystein Sunde…og vel så det!, 2002, Dizzie Showteater, Oslo
Øystein Sunde – Sånn er’e bare, 2006, Dizzie Showteater, Oslo