Dato: 16. august 2010
Sted: Operaen i Oslo
Ornette Coleman er en av grunnpilarene i frijazzen. Han er beskjeden, men spiller som en gud.
Da de fleste andre jazzmusikere syslet med cool og bebop, dro i gang Ornette Coleman med et fyrverkeri av jazztoner på sine første album på slutten av 1950-tallet og begynnelsen av 1960-tallet. Selv ikke Miles Davis hadde ennå kommet seg inn i frijazzens rekker. Når han ikke spilte en røffere form av bebop, hardbop, fremførte han sine vakre og særpregete ballader.
Ornette Coleman hadde dessverre noen tekniske problemer på scenen under de første numrene, teknikerstaben hans må ha fått durabelig med kjeft etter konserten, men da teknikken satt, låt absolutt alt helt perfekt. Maken til kompleks og klangrik jazz skal du lete lenge etter. Jeg har hørt flere av Ornette Colemans plater, men i løpet av konserten fikk jeg en gang for alle banket inn i hjernebarken hvilken enorm musiker og komponist 80 år gamle Coleman er.
Coleman sa ikke stort, men innledet konserten med å smile forsiktig til sitt publikum, etterfulgt av følgende kommentar:
– I hope you will follow the sound.
Åpningsnummeret Following The Sound var en klar indikasjon på hvilken linje Ornette Coleman ville legge seg på. Coleman og hans eminente band bygget opp et totalt lydbilde, som hele tiden balanserte mellom det vakre og tilgjengelige og det brutale og det komplekse. Verken fiolingnissingen eller trompetspillet var spesielt pent, men det var ren råskap som utfylte lydbildet.
Ornette Coleman hentet fra store deler av sin katalog, deriblant Sleep Talking, Jordan, Turnaround og Blues Connotation, og avslutningsvis Song X, Dancing In Your Head og Lonely Woman, men var også innom Johann Sebastian Bachs første cellosuite.
Sammen med et ytterst godt samspilt band ga Ornette Coleman en konsert som inneholdt alt fra helt skjøre og melankolske partier, til det nærmest urene og stygge. Hele tiden med en musikalsk brodd. Bare Ornette Coleman får et lydbilde som minner om et flyangrep til å bli nydelig.
En konsert i særklasse.
Band:
Ornette Coleman: Altsaksofon, fiolin og trompet
Tony Falanga: Kontrabass
Al MacDowell: Eelektrisk bass
Denardo Coleman: Trommer