Han er like genial som han er banal. Jean-Michel Jarre. Min barndomshelt.
Uenighetene til tross, det var den franske komponisten som fikk det store platekjøpende publikum til å oppdage elektronisk musikk på midten av 1970-tallet. Hans musikk blir gjerne omtalt som banal, kjedelig, monoton og pompøs av lyttere og musikkjournalister, men kritikerne tar feil.
Jarres genialitet er like banal som den er original. Han er umiddelbart fengende, likefullt er han så forutsigbar. Eller er han det?
Jean-Michel Jarre er fire minutter. De fleste andre i elektronisk musikk trenger 20-30 minutter. Jarre er elektronikaens ABBA. Eller The Beatles. Klaus Schulze og Tangerine Dream er langt mer abstrakte og har definitivt satt sine spor. Jean-Michel Jarre er den eneste av dem som mestrer å si alt i én radiolåt.
Så hvem er denne Jarre som alle har hørt om, men som ingen skjønner seg på?
Jean-Michel Jarre ga ut Oxygene i 1976 (i Frankrike, i resten av Europa i 1977). I august 1977 kom LP-en på andreplass i Storbritannia. Singelen Oxygene 4 nådde en fjerdeplass. I dag har albumet solgt cirka 20 millioner eksemplarer. Tidenes mest solgte elektroniske plate. Og etter min mening, den mest betydningsfulle.
Bare Oxygene?
Mange tror at lite har skjedd siden den gang, og at han bare har laget Oxygene-aktig musikk. Men har han det? Nei.
Jean-Michel Jarre kan det å variere. I senere år har han riktignok gått tom for ideer, men i sine glansdager gjenoppdaget han seg selv i forskjellige uttrykk – klassisk, pop, avantgarde, rock, arabisk, calypso og techno. Jarre har eksperimentert med de fleste stilretninger og blandet sammen flere musikalske uttrykk, alt fra ambient til rock.
Jean-Michel Jarre er fire minutter. Jarre er elektronikaens ABBA. Eller The Beatles
Jarre har i dag solgt omkring 80 millioner eksemplarer plater. Han stiller i samme klasse som Kraftwerk, Brian Eno, Klaus Schulze og Tangerine Dream på inspirasjonssiden.
Grønne laserstråler
Det var i 1987 jeg hørte Jean-Michel Jarre for første gang, men jeg ble ikke interessert i musikken før året etter. 30. november 1988 kom jeg hjem fra skolen, og hørte høy musikk i stua. Broren min spilte Orient Express fra den tyske utgaven av The Essential, Musik Aus Zeit Und Raum. Jeg gikk i sjetteklasse på Huseby skole og hadde aldri hørt om en fransk artist som spilte på synthesizere. Faktisk visste jeg ikke hva synthesizere var for noe. Men jeg likte musikken og broren min kopierte over to LP-er på kassett.
Den nevnte tyske samleplaten og en konsertutgivelse ved navn Jean-Michel Jarre In Concert: Houston/Lyon. Jeg studerte omslaget til konsertplaten nøye. Bildene var fra de to gigantiske utendørskonsertene i Houston (april 1986) og Lyon (oktober 1986), for henholdsvis 1,3 millioner og 800.000 tilskuere. Jarre spilte på et halvrundt keyboard med tangenter som lyste gult, gikk i rød jakke og med runde briller, og spilte på grønne laserstråler.
Mahler og Beethoven
Rockfansen skjønner ikke elektronisk musikk. De vil ha grep, refreng og vers. Ikke mer. Det skal være gjenkjennelig. Ikke for krevende.
Jean-Michel Jarre bruker pop/rock-formelen og blander den med klassisk musikk. Derfor er Jarre elsket av fansen og hatet av kritikerne. Det er nettopp dette som er Jean-Michel Jarres genistrek. Jarre blander melodikken til Beethoven og repetisjonene til Mahler, og får musikken til å høres ny og frisk ut i sitt popbaserte, elektroniske uttrykk.
Stilskaper
Jarre er en stilskaper. Hans varemerke er enkle, futuristiske melodier som er øyeblikkelig nynnbare kombinert med et helt unikt lydbilde. Kanskje er melodiene banale, men hvem andre kombinerer så enkle og fengende melodilinjer med et så særegent lydbilde? Ingen. Musikken er variert, alt fra atmosfærisk og drømmende instrumentalmusikk til vokal- og technobasert musikk.
Jarre har eksperimentert med de fleste stilretninger og blandet sammen flere musikalske uttrykk, alt fra ambient og trance via funk og jazz til rock og barokk. Franskmannen som startet sin karriere hos Pierre Schaeffer, var mest innovativ de første 10-12 årene, men har også de senere år vist tegn til nytenkning. Schaeffer demonstrerte at musikk ikke bare ble skapt ved bruk av noter, men også av forskjellige lyder. For Jarre har Schaeffer vært mentoren.
Jean-Michel Jarre – Rendez-vous 4 (1986, konsertversjon fra Houston i 1986):
Jean-Michel Jarre – Souvenir of China (1982, konsertversjon fra Paris i 1990):
Jean-Michel Jarre – Rendez-vous 3 (1986, konsertversjon fra Lyon i 1986):
Jean-Michel Jarre – Alive in Bourges (2002, konsertversjon fra Aalborg i 2002):
Jean-Michel Jarre – Oxygene 5/Variation 3 (1976, nyinnspilling fra 2007):