Dato: 26. februar 2010
Sted: Nasjonal jazzscene
Frøy Aagre og hennes faste band er særdeles samspilte.
Andre gangen jeg hører den norske saksofonisten Frøy Aagre, fortsetter hun naturlig nok der hun slapp sist. Både på plate og turné. Repertoarmessig hentet hun låter fra sine tre album, med størst tyngde på den nyeste, Cycle of Silence. Trioen som fyller ut lydbildet, Offbeat viste seg som et meget solid band sammen med hovedmusikeren.
Det er tydelig å høre hvor Frøy Aagre har hentet mye av sin inspirasjon fra. Ornette Coleman, Wayne Shorter og Miles Davis er navn som umiddelbart dukker opp. Men jeg kan ikke påstå at hun ikke har sitt eget uttrykk. På sin nye skive har hun videreutviklet det fargerike, progressive og lekne lydbildet fra den sterke platen Countryside.
Konserten ble fremført i to avdelinger, med fin variasjon mellom rolige og ettertenksomme stykker til mer pågående og hissige låter. Frøy Aagre tar aldri helt av i spillestilen, hun slår seg ikke fullstendig vill med saksofonen – alt bygger seg opp mot et klimaks, men hun holder hele tiden en hånd over den musikalske spenningen. Det kan være en innvending, det kan være en styrke i musikken. Hennes inspirasjonskilder var i så måte mer frittsvevende i spillet, men Frøy Aagre har funnet sin hule, og det er godt gjort når hun er i sterk konkurranse om å finne opp noe nytt.
Dette beviste Frøy Aagre og Offbeat denne kvelden. Et band i særklasse.