Eric Clapton – European Tour 2008, Koengen, Bergen

Dato: 6. august 2008

Sted: Koengen, Bergen

Da jeg var på Eric Claptons konsert i Spektrum for to år siden, trodde jeg det var for siste gang. Men på Koengen spilte han en meget overbevisende blå konsert.

Eric Clapton er en av mine virkelige store helter, på linje med Frank Zappa, Jean-Michel Jarre, Mark Knopfler, Paul McCartney og David Bowie. Uansett dagsform er det noe bra ved konserten. Det er slik det er å være tilhenger. Man er lojal. Men denne kvelden i august trengte jeg ikke å være lojal. Clapton var spillesugen, og ivret etter å gi oss 20.000 publikummere en leksjon i blues og lettere psykedelisk bluesrock.

Slik det skal låte. Jeg digget det.

Konserten minnet meg litt om den i 1995, da jeg dro sammen med fattern. Minnene kom spesielt under Motherless Child, men også under andre favoritter han hadde, Nobody Knows You When You’re Down And Out og Before You Accuse Me. Allikevel klarte jeg å nyte konserten fordi den var god, ikke fordi den minnet meg om fattern.

Etter min mening er Eric Clapton først og fremst en konsertmusiker, ikke en studiomusiker. Han spiller riktignok fletta av de fleste, men det er på konsertscenen han får utfolde seg og vise hvilken allsidighet han har. Han kan gå fra det støyete og psykedeliske til det lune og ettertenksomme, fra den ene låten til den andre. Hver gang er melodien der. Og de overgangene som får smilet til å komme.

Kanskje har ikke Clapton brøytet så mye mark de senere årene, men det har ingen i hans generasjon musikere. De lever alle sammen på gamle, store bragder. Det er bare forskjellige måter å gjøre det på. Paul McCartney tviholder på The Beatles, mens Clapton henter frem de blå tonene. Til en viss grad var spillelisten standard, men allikevel var det svært fornøyelig å høre så mange sanger fra Derek & The Dominos-tiden.

Det var også en jevn variasjon mellom bluesklassikere og egenkomponerte sanger. Clapton ga mye rom til sine musikere, spesielt Doyle Bramhall II og Chris Stainton. De briljerte og koset seg. Publikum med. Det har alltid preget Eric Claptons konserter. Musikalsk eleganse.

Meget godt levert av Eric Clapton. Kort fortalt.

Bandet:

Eric Clapton: gitar og sang

Doyle Bramhall II: gitar og sang

Willie Weeks: bass

Abe Laboriel Jr: trommer

Chris Stainton: keyboard

Sharon White og Michelle John: kor

Låttittel Album Utgitt Artist Komponist
Tell The Truth Layla 1970 Derek & The Dominos Eric Clapton, Bobby Whitlock
Key To The Highway Layla 1970 Derek & The Dominos Big Bill Broonzy, Charles Segar
Hoochie Coochie Man From The Cradle 1994 Eric Clapton Willie Dixon
Isn’t It A Pity? All Things Must Pass 1970 George Harrison George Harrison
Outside Woman Blues Disraeli Gears 1967 Cream Arthur Reynolds
Here But I’m Gone

 

New World Order 1997 Curtis Mayfield Curtis Mayfield
Why Does Love Got To Be So Sad? Layla 1970 Derek & The Dominos Eric Clapton, Bobby Whitlock
Driftin’ From The Cradle 1994 Eric Clapton Charles Brown, Johnny Moore, Eddie Williams
Nobody Knows You When You’re Down And Out Layla 1970 Derek & The Dominos James Cox
Motherless Child From The Cradle 1994 Eric Clapton Tradisjonell
Travelling Riverside Blues Me And Mr. Johnson 2004 Eric Clapton Robert Johnson
Running On Faith Journeyman 1989 Eric Clapton Jerry Williams
Motherless Children 461 Ocean Boulevard 1974 Eric Clapton Tradisjonell
Little Queen Of Spades Me And Mr. Johnson 2004 Eric Clapton Robert Johnson
Before You Accuse Me Journeyman 1989 Eric Clapton Ellas McDaniel
Wonderful Tonight Slowhand 1977 Eric Clapton Eric Clapton
Layla Layla 1970 Derek & The Dominos Eric Clapton, Jim Gordon
Cocaine Slowhand 1977 Eric Clapton J.J. Cale
Crossroads Wheels Of Fire 1968 Cream Robert Johnson

Eric Clapton – Nothing But The Blues Tour 1995, Oslo Spektrum

Eric Clapton – Reptile Tour 2001, Oslo Spektrum

Eric Clapton – Back Home Tour 2006, Oslo Spektrum

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *