Dato: 31. august 2013
Sted: Hvalstrand Bad
BigBang som trio er råheten selv. Det meste sitter som det skal på Hvalstrand.
Øystein Grini gjorde alt for at Hvalstrand-publikummet skulle få en bra kveld. Det ble en meget god konsert.
Med Øystein Greni i spissen startet BigBang i 1992. Etter 10 album og noen utskiftninger står BigBang på Hvalstrand-scenen som en trio, med Øystein Grini, Olaf Olsen og Nikolai Hængsle Eilertsen.
Det er nok av eksempler i musikkhistorien at rock fungerer bedre i trioformat enn med flere musikere. Musikken blir mer naken og rå. BigBang klarer tross all råskapen i utstrakt bruk av feedback og fuzz, å skape flotte nyanser og varierte detaljer i spillet.
Øystein Greni låner hatt av publikum og stagediver. Musikalsk er BigBang tungt og samspilt.
Det åpner lett fengende med «Lazy Eye» fra fjorårets «The Oslo Bowl». Under sang nummer to, «Wild Birds» inviterer Greni til allsang. Mer allsang blir det også senere i konserten, særlig under «The Oslo Bowl» og «Girl in Oslo».
BigBang veksler flott mellom nynnbare melodier og lange, instrumentalpartier. Som gitarist fremstår Øystein Greni som et møte mellom Pete Townshend og Neil Young. Klangen i gitaren er viktigst. Greni hopper riktignok ikke like høyt som Townshend gjorde i hvit lagerdress.
Høydepunktet blir «Like Americans Do». Greni innleder på mandolin. Etter hvert som sangen bygges ut med skurrende fuzzbass fra Eilertsen, kommer Greni og fyller ut med lange gitarlinjer. Han svinger også innom Princes «Purple Rain».
Konserten viste en solid spennvidde.