Dato: 31. august 2013
Sted: Hvalstrand Bad
Det er mye som antyder at dette kan bli en bra konsert. Men Mikhael Paskalev treffer ikke hele veien.
Mikhael Paskalev har utvilsomt et musikalsk talent. Konserten på Hvalstrand blir likevel en ujevn affære. Det åpner med flere rolige, til dels seige ballader. Det rocker mer mot slutten.
Norsk-bulgariske Mikhael Paskalev vant «Årets Urørt» i 2012, og spilte på by:Larm samme år. Tidligere i år kom albumet «What’s Life Without Losers». Paskalev har tidligere spilt på Øya, Slottsfjell, Hove og Eurosonic (Nederland).
Ballader som «Woman» er sart og ettertenksomt. Det låter fint på Hvalstrand, men bedre på plate. Det fremstår som noe uforløst. Musikken treffer ikke helt.
Mikhael Paskalev er allsidig ved å traktere både trompet og gitar, han spiller «Susie» uten band, og veksler mellom countryrock og ballader om ulykkelig kjærlighet. Derfor er det synd at de rolige låtene på Hvalstrand blir for like, for dette er potensielt gode låter. Mange av de beste sangene i musikkhistorien er jo nettopp om ulykkelig kjærlighet.
Paskalev og bandet virker mer spillesugne på de raskere låtene. Publikum lar seg begeistre av «I Spy», og ikke uten grunn. Her finner Paskalev kombinasjonen mellom lekne øst-europeiske undertoner, country og fengende pop. Billie Van (ja, hun spiller i bandet hans, og han i hennes) spiller rå pedalsteel på «Dust», en sang om cowboyer som danser på disko.
Mikhael Paskalev avslutter med en flott «Saynora Saigon». For da sitter melankolien slik den skal.