Dato: 14. august 2006
Sted: Oslo Konserthus
Den belgiske munnspillerlegenden entret scenen etter Karin Krog og Steve Kuhn. Thielemans lekte med musikken og publikum.
Etter vel 20 minutter pause kom den 84 år gamle munnspillegenden Toots Thielemans på scenen sammen med Steve Kuhn Trio. Thielemans er verdensberømt for sine munnspillprestasjoner, men hans karismatiske og spøkefulle fremtoning på scenen må selvfølgelig fremheves. Det var lett å høre mange blant publikum humre og le hver gang Thielemans dirigerte trioen eller klappet seg på låret av glede, alltid med et smil om munnviken og kjappe kommentarer på lur. Thielemans koste seg på scenen selv når han på et av stykkene bommet med en takt. Han stoppet øyeblikkelig å spille, så på publikum og smilte mens han viftet med høyrehånden. Slikt skaper stemning. Høydepunktene ble Stardust og Summertime, der Thielemans lot de tre andre musikerne få rikelig med plass for soloer, men også rom for improvisatorisk samspill med ham.
Thielemans har spilt med praktisk talt alle de store innen jazzen de siste 60 år, men aldri Steve Kuhn eller Karin Krog. Om Krog sa han at de alltid traff hverandre bak scenen eller på flyet, og avsluttet setningen med et lurt smil: «But here we are!». Etter Louis Armstrong-klassikeren What A Wonderful World, kom Krog tilbake på scenen. Thielemans og Krog improviserte på flere av sangene og moret seg helt tydelig på scenen. Autumn Leaves (med Vem kan segla föruten vind som en intro, spesielt tilegnet Dronning Sonja som også var i salen), Weird Baby Blues og Bluesette mottok størst applaus fra et nesten fullsatt konserthus. Etter ekstranummeret Don’t Let The Sun Catch You Crying var konserten over. Publikum ville uten tvil ha mer.
Musikalsk lek, improvisasjon, spilleglede, humor, musikere i særklasse – åpningskonserten under Oslo Jazzfestival ble en stor opplevelse.