Ti sanger som definerer Paul Simon

UNIK: Paul Simon er med sin musikk og tekster en unik artist. FOTO: Martin Aasen Wright

I år er det 50 år siden Paul Simon gjorde sitt store gjennombrudd med albumet «Sound Of Silence» med barndomsvennen Art Garfunkel. Her er ti sanger som viser bredden i Simons musikk.

Listen inneholder ikke bare hits og sangene alle har hørt, men har som mål å vise allsidigheten. Hva er det som definerer Paul Simon? Gode melodier, gode tekster, eminent gitarspill, en unik blanding av stilarter og en subtil nysgjerrighet på det nye.

That’s Me (Surprise)

Simon samarbeider med elektronika-guru Brian Eno og skriver sin mest selvbiografiske sang. Mye blir sagt på få setninger. Et levd liv. Fantastisk lydbilde.

Mrs. Robinson (Bookends)

Vokalharmonier og nydelig melodi. Hverken mer eller mindre.

Gone At Last (demo, Still Crazy After All This Years)

Simons rytmeforståelse og sjangerbevissthet er helt unik. Jeg vet ikke om noen annen som finner den balansen Paul Simon gjør. Denne demoversjonen er langt bedre enn den offisielle, ordinære albumversjonen. Helt klart!

Angie (Sound Of Silence)

Mange vet ikke hvilken god gitarist Paul Simon er. Ingen gitarhelt som Eric Clapton eller Jimmy Page, men definitivt der oppe blant de store. På en annen måte.

I Am A Rock (The Paul Simon Songbook)

Jeg kjenner meg igjen i Simons tekster. De treffer meg. Skremmende godt. I London skrev Paul Simon en sang som «I Am A Rock». Han var 24 år. I dagens aviser leser jeg om unge menneskers ensomhet. Paul Simon var dønn ærlig for mer enn 50 år siden.

Duncan (Paul Simon)

Simon skildrer elegant hvordan en ung gutt blir mann, uten å bruke rockeklisjeer, hverken lyrisk eller musikalsk. Han bruker de samme musikerne som på «El Condor Pasa» («Bridge Over Troubled Water»), Los Incas, og kommer med en av sine mest glimrende tekster. My father was a fisherman / My mama was the fisherman’s friend / And I was born in the boredom. Nydelig!

The Obvious Child (The Rhythm of The Saints)

Simon skriver sårt om et far/sønn-forhold og det å finne en retning i livet (the cross is in the ball park). Rullende sambarytmer, nynnbar melodi og livsvisdom. Paul Simon.

Hearts And Bones (Hearts And Bones)

Veldig nakent om den vonde og etterlengtede kjærligheten, den vi alle vi alle vil ha, men som langt nær alle får. And whoa whoa, whoa / She said, «Why? / Why don’t we drive through the night? We’ll wake up down in / Mexico» / Oh, I / I don’t know nothin’ about, nothin’ no / Mexico / «And tell me why / Why won’t you love me / For who I am / Where I am?».

You Can Call Me Al (Graceland)

Melodien er en av de mest fengende og teksten er så trist og vond. En mann midt i livet som ikke finner retningen. Han føler han har mistet det helt, men så kommer han til Sør-Afrika. Han hadde ingen kone eller barn, men finner likevel en ny mening.

Sound Of Silence (The Paul Simon Songbook)

Paul Simon synger om likegyldigheten og livet som vi ikke får levd. Hans genistrek er å kutte ut alle overflødigheter i arrangementet ved å skjære helt inn til beinet og kombinere musikken med poetiske tekster, som ikke har flere ord enn nødvendig. Vi hører det «Sound Of Silence», og mange sanger senere.

martin.aasen.wright@gmail.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *