Eric Clapton ble enda en gang allemannseie med sin MTV Unplugged i 1992. Jubileumsutgaven inneholder en alternativ konsert-DVD med sanger som ikke kom med i den endelige versjonen.
Platen solgte 20 millioner eksemplarer (pluss/minus) på 1990-tallet. I oktober kom luksusutgaven, jubileumsutgaven, super deluxe edition (kjært barn har mange navn) av Unplugged med Eric Clapton. Foruten den offisielle CD-en og konsertfilmen på DVD, inneholder boksen seks bonusspor på CD og hele generalprøven på DVD.
Denne nye utgaven av Unplugged handler mest om generalprøven og alternative opptak.
Fristelser på VH1
Jeg husker VH1 på 90-tallet viste Circus, sangen som Eric Clapton skrev til sønnen Conor, som døde i 1991. Alle kjenner til Tears In Heaven, ikke alle kjenner til Circus. Jeg fikk det ikke helt til å stemme at den offisielle filmen ikke inneholdt Circus. Jeg reagerte på at sangen var utelatt. Svaret er at Circus og My Father’s Eyes (begge kom ut på Eric Claptons mest eksperimentelle plate under eget navn, Pilgrim i 1998) ble spilt under Unplugged, men utelatt fra både platen og filmen. På denne luksusutgaven får vi høre og se de to låtene bli fremført under generalprøven.
Som pliktoppfyllende fan tok jeg opp hele VH1-versjonen av Unplugged (som inkluderte Circus) på VHS. Videospilleren var mono og lyden elendig. Jeg har opptaket ennå.
Bonus-CD-en byr på to versjoner av My Father’s Eyes, samt Running On Faith og Worried Life Blues.
Nære strengene
Generalprøven er mest for oss blodfans å se på. Eric spiller mens scenearbeiderne jobber med å rigge ferdig. Eric er seg selv lik og snakker lite. Musikken riktignok, er eminent fremført som også på konserten etterpå. Det er underholdende å se og høre Eric prate med bandet om hvordan Nobody Knows You When You’re Down And Out skal avsluttes. Det er flott å høre hvordan Eric og bandet trekker My Father’s Eyes ned til et minimum. Stemningen innad i bandet når et utvilsomt høydepunkt under San Fransisco Bay Blues.
Lyden er, den gang som nå, helt utsøkt. Jeg ser for meg gitarstrengene til Eric Clapton og basstrengene til Nathan East komme ut i rommet. Det står ikke spesifisert, men denne versjonen av Unplugged må være remastret.
«Making of» savnes
Det er interessant å se generalprøven, men en luksusutgave blir ikke komplett uten making of-dokumentar. Jeg husker Eric Clapton snakket mye om på 90-tallet at han var så glad i Unplugged at han ville gjøre en plate nummer to. Det skjedde aldri. Men intervjuer og bakom-scener hadde gjort seg på denne nye utgivelsen. Innleggsheftet er ikke plagsomt informasjonsrikt og tykt. Litt mer historikk hadde vært ønskelig.
Alt i alt er den nye utgaven av Eric Clapton Unplugged flott (og nok mest spennende for den mest ihuga fansen), men den kunne ha inneholdt mye mer.