Dato: 3. februar 2011
Sted: Oslo Konserthus
Da Mahlers første symfoni ble fremført, nådde konserten sitt høydepunkt.
Knut Eirik hadde spurt meg om jeg ville bli med. Jeg hadde via ham hørt noen av Mahlers symfonier på CD. Hans musikk er mye en tilvenning, men når du endelig kommer inn i musikken hans, får du følelsen av at du oppdager musikken på nytt hver gang du hører den.
Tidligere har jeg hørt blant andre Oscar Peterson og Chic Corea i Konserthuset, nå var det Mahlers første symfoni jeg kom for. Kormusikken til Bernstein var mektig og flott. Marin Alsop var dirigent, Marcus Dawson og Henrik Enger Holm sang sopran, de er fra Sølvguttene. Oslo Filharmoniske Kor fylte ut lydbildet.
Ifølge nettsidene til Oslofilharmonien ble dirigenten Marin Alsop mottatt med begeistring både i mediene og blant publikum, da hun besøkte Oslo for første gang i 2008. Siden da har hun blant annet mottatt en Grammy-pris, og videreført de prosjektene hun har ved South Bank Centre i London som er blitt modeller for moderne musikkformidling. Et skoleprosjekt skal hun også ha mens hun er i Oslo. Alsop var elev av Bernstein. Han var viktig for etterkrigstidens renessanse for Mahler.
Mahlers første symfoni har det meste man kan forvente av et musikkstykke. Det er romantisk, det er støyende, det er dramatisk. Lydbildet veksler, men det overdrives aldri. Dirigenten holdt en stram linje, hvilket passer Mahlers uttrykk. Min oppfatning er at hans musikk er i tråd med mange av mine helter innen pop, rock, elektronisk og jazz, det kuttes ned til essensen. Mahler legger ikke inn unødvendige temaer eller melodier. Dette har dirigenten skjønt, og hun klarte å formidle det denne kvelden i Konserthuset.
Nå gjenstår det bare å kjøpe alle symfoniene til Mahler på CD. Vakker musikk.