Konserten var flott, men jeg satt lenge og ventet på at noe mer skulle skje. Samspillet mellom Andy Sheppard og Eivind Aarset var høydepunktet.
Jeg gikk på konserten med Andy Sheppard Quartet mest på grunn av gitarspillet til Eivind Aarset som aldri slutter å overraske meg. Konserten fant sted i Underhuset, intimscenen i kjelleren av Bærum Kulturhus. Musikken var melodiøs og stemningsfull, musikerne var dyktige og samspilte, men nakkehårene mine reiste seg ikke.
Folketoner og fusion
Underhuset har plass til kanskje 100 mennesker. Lyden var god og alt lå til rette for en fin kveld. Og det ble det. Konserten tok utgangspunkt i kvartettens nyeste verk, «Surrounded By Sea» (utgitt på tyske ECM), med Eivind Aarset på gitar og elektronikk, Michel Benita på bass, og Michele Rabbia på trommer. Aarset var også med på «Movements In Colour» fra 2009, også utgitt på ECM. Britiske Andy Sheppard vekslet mellom tenor- og sopransaksofon.
Siden Sheppard var 19 år og hørte John Coltrane, har han spilt jazz. Han har blitt tildelt flere priser ved British Jazz Awards, og har spilt med storheter som Gil Evans, Carla Bley, George Russell og Steve Swallow. Sheppard både skriver for, og spiller med, alt fra storband og kammerorkester, til soloformatet.
Denne torsdagskvelden i Sandvika fikk jeg en blanding av folketoner, blues og abstrakt fusionjazz. Jeg likte det jeg hørte, men min innvending er at det noen ganger ble litt ensformig. Jeg håpet på at det skulle ta mer av. Konserten var veldig fin, men jeg forventet å bli utfordret mer.
Frisell møter Vogel
Jeg har hørt Eivind Aarset flere ganger med sin egen musikk og sitt eget band. Sist gang var på Victoria i Oslo og da forsvant jeg inn i en drømmeverden og kom så vidt ut igjen to timer senere. Jeg synes det er spennende å høre Aarset i en annen sammenheng. Nå var han mer melodisk og var ikke like opptatt av å bygge opp store lydlandskap. Jeg syntes jeg kunne høre flere referanser til Bill Frisell på tidlig 80-tall i spillet. Sheppard på sin side fikk meg til å tenke på Jan Garbareks folketoner og danske Karsten Vogels melodiøse sopransaksofon.
Der første akt gikk pent og rolig for seg med fine melodier, løsnet det mer i andre akt. Men aldri nok til at jeg vil huske konserten som den ene store, men interessant nok til at jeg gravde meg lengre inn i lydbildet. Som finale kom en flott tolkning av Paul McCartneys «Here, There And Everywhere» fra «Revolver» med The Beatles.
Andy Sheppard Quartet ga meg en helt fin konsertkveld.