Konsertalbumet finnes bare på YouTube

KONSERTER: Mange konsertfilmer som ikke er utgitt i dagens fysiske formater ligger ute på YouTube, ofte ulovlig, som for eksempel Jean-Michel Jarre (bildet). SKJERMDUMP: YouTube

Jeg nyter å se konsertfilmer på DVD/Blue-Ray, eller høre dem på plate, over hifianlegget. Men folk flest nøyer seg med YouTube.

Med strømmetjenester og YouTube har noe helt vesentlig gått tapt i konsertplaten og konsertfilmen. På 1960-, 70- og 80-tallet var konsertplaten en stor suksess. Bare tenk på de legendariske live-utgivelsene med Miles Davis (In Berlin), The Who (Live at Leeds) og Frank Zappa (The Best Band You Never Heard In Your Life).

Slik er det ikke lenger.

På 60- og 70-tallet var konsertalbumet en dokumentasjon på hvor artisten eller bandet stod akkurat «nå», kreativt og kunstnerisk.

Avantgardistiske live-opptak

Da Miles Davis spilte i Berlin i 1963, var han i ferd med å spille inn sitt nye band, ofte omtalt som «den andre, store kvintetten», etter perioden med John Coltrane på 50-tallet. Miles eksperimenterte, prøvde nye uttrykksformer, både med gamle og nye låter, samt standardmelodier.

Konsertopptaket med The Who fra universitetet i Leeds i 1970 viser det engelske bandet på topp under Tommy-turneen. Isle of Wight var stort, Leeds var legendarisk. Pete Townshend og co spiller tett som det beste jazzband og støyende og episk definerende for senere heavymetal og progrock.

Frank Zappa ga ut mange konsertplater, og faktisk var flere studioalbum basert på konsertopptak. Et mulig glemt og smått legendarisk konsertdokument fra Zappa er The Best Band You Never Heard In Your Life. Opptaket er fra 1988-turneen (Zappa spilte sin siste norgeskonsert i Skedsmohallen). Make A Jazz Noise Here er mer avantgardistisk, og rent musikalsk større enn Best Band, men for de store masser er The Best Band You Never Heard In Your Life konsertplaten som dekker de fleste uttrykksformer i Zappas allsidige karriere, fremført live.

Amatøropptak på mobil

Madonna kommer med ny konsertplate fra MDNA-turneen, som blant annet gjestet Telenor Arena. De gamle traverne Rolling Stones kommer med ferskt live-materiale, og The Beach Boys gjenforent med Brian Wilson for første gang siden 1960-tallet, skal gi ut opptak fra 50-årsjubileet.

Men er det noen som bryr seg?

Siden 2002 har CD-salget sunket drastisk. Og strømming øker. Det totale musikksalget økte med 17 prosent det første halvåret 2013, sammenlignet med første halvår 2012. Strømming har økt med hele 66 prosent i forhold til første halvår 2012, og utgjør nå 66 prosent av det totale musikksalget. Til sammenligning utgjorde strømming 46 prosent av det totale musikksalget samme periode i fjor, ifølge musikkorganisasjonen IFPI.

Konsert fra sofa til telefon

På 1960- og 70-tallet var live-albumet et høyverdig produkt. Konsertplater hadde utbrettomslag og filmen ble vist på kino (jeg husker jo ikke det, for jeg er for ung, men slik var det den gang). Artistene jobbet hardt for å lage en best mulig helaftens konsertfilm. Som Frank Zappas bisarre Baby Snakes og Paul McCartneys triumfferd i USA med bandet Wings i 1976, Rockshow (Wings over America på plate).

Frank Zappa: Muffin’ Man

På 1980-tallet vokste hjemmevideomarkedet seg stort (VHS i Europa, Beta i USA). Først ble filmen vist på TV, senere utgitt på video. Talking Heads spilte inn den svært minimalistiske, men likevel så spektakulære konsertfilmen Stop Making Sense. Peter Gabriel fikk suksess med Live in Athens 1987. Jean-Michel Jarre ble sagnomsust med TV-visningene av gigantkonsertene i Houston og Lyon (begge 1986), London (1988) og Paris (1990).

Jean-Michel Jarre: Equinoxe 7 (Houston, 1986)

Artistene fikk en større mulighet til å uttrykke seg også visuelt og/eller teatralsk. En uttrykksform som utdypet musikkens budskap. Konsertfilmen var likeverdig med platen. På 1990-tallet gikk gamle helter tilbake til røttene i TV-studioet sammen med TV-kanalen (den er jo ikke det lenger) MTV, som gjorde enorm suksess med Unplugged-serien på TV, video og plate. Eric Clapton vant ny tillitt hos det brede publikum. Nirvana ble allemannseie.

Kanskje kunne man ane et håp med konsertfilmer på DVD, bedre teknologi både i anlegg og medium, enn 80-tallets videobånd? Musikk-DVD-er hadde sin storhetstid i løpet av noen få år på begynnelsen av 2000-tallet. Salget nådde visse høyder, men musikk-DVD-er ble ikke den nye konsertplaten. Nå er amatøropptak fra mobil lagt ut på YouTube mer interessant enn highend lyd og bilde i stua.

Konsertfilmen på DVD fenget mange, men MTV Unplugged ble konsertplatens siste, store markering for allmennheten.

Tilnærmet autentisk opplevelse

En konsert på TV, film eller plate er aldri det samme som å være der. Det ble en gang for alle bekreftet etter at jeg hadde hørt og sett Jean-Michel Jarre ved Eiffeltårnet for 1,2 millioner publikummere. Konserten er tøff på TV og YouTube, men magesuget jeg kjente i Champ de Mars-parken da Jarre spilte Souvenir of China kan ikke gjengis på film. Å høre The Who eller Zappa på en konsertplate der alt stemmer er en berikende musikalsk opplevelse, men hvis jeg hadde stått i salen?

Det gode konsertfilmer og -plater kan gjengi er det musikalske samspillet, ikke den personlige opplevelsen. Detaljene i akkordskifter og stemmeoverganger kan nytes om igjen i hifi-lyd. Som en ren lytteopplevelse. YouTube gir deg en tilnærmet autentisk opplevelse av et øyeblikk, men ingen total innlevelse i konserten.

Noen anbefalinger:

  • Paul Simon: You’re the One: In Concert (film fra Paris i 2000).
  • Paul Simon: The African Concert (film fra Zimbabwe i 1987, under Graceland-turneen).
  • Paul Simon: In Concert (plate fra turneen i 1974).
  • Peter Gabriel: Secret World Live (fra 1993-turneen).
  • Peter Gabriel: Growing Up Live (fra 2002-turneen).
  • Wilco: Ashes of American Flags (konsertdokumentar fra 2008-turneen i USA).
  • Paul McCartney: Rockshow (film fra USA-turneen i 1976).
  • Paul McCartney: Good Evening, New York City (film og plate fra konserten i 2008, på stadion bygget etter Shea Stadium, utgitt i 2009).
  • The Who: Live at Leeds (fra Tommy-turneen i 1970).
  • Frank Zappa: Roxy & Elsewhere (turné i 1973 og 1974).
  • Frank Zappa: Make A Jazz Noise Here (avantgardiske krumpspring på 1988-turneen).
  • Frank Zappa: The Best Band You Never Heard In Your Life (sterke høydepunkter fra 1988-turneen).
  • Eric Clapton: Unplugged (film og plate fra MTV-konserten i 1992, de luxe-utgave kom høsten 2013).
  • Eric Clapton: Live in Hyde Park (filmopptak fra 1996).
  • Miles Davis: The Cellar Door Sessions (CD-boks med opptak fra konsertserie i Washington i 1970).
  • Miles Davis: That’s What Happened In Germany (film fra München i 1987).
  • Miles Davis: Call It Anything (konsertutdraget i dokumentaren Miles Electric, opptak fra Isle of Wight-festivalen i 1970).
  • Miles Davis: In Berlin (plateopptak fra 1963).
  • Talking Heads: Stop Making Sense (plate og film, opptak fra 1984).
  • David Byrne: Ride, Rise, Roar (konsertdokumentar fra 2008-turneen).
  • David Bowie: A Reality Tour (den siste turneen i 2003 og 2004, denne fra Dublin i 2003).
  • Jean-Michel Jarre: The Concerts in China (fra konsertserien i Beijing og Shanghai i oktober 1981, utgitt i 1982).
  • Tangerine Dream: Poland (opptak fra konsert i Warsawa i 1983).
  • Neil Young: Heart of Gold (film fra 2005-turneen).
  • U2: Go Home – Live from Slane Castle (irenes triumfkonsert på hjemmebane i 2001).

Noen konsertalbum du savner på listen?

martin.aasen.wright@gmail.com