Da jeg kom over podkasten «A History of Electronic Music», lettet jeg i stolen av forventning. En godt gjennomarbeidet podkast svekkes av grove historiske feil og subjektive meninger opphøyd som objektive fakta.
Elektronisk musikk er den største sjangeren i dag, men langt fra en ny sjanger. Historien er over 100 år gammel selv om elektronisk musikk mer slik vi kjenner sjangeren i dag begynte å komme på slutten av 1960-tallet.
For noen år siden skrev jeg et blogginnlegg om opprinnelsen til og den historiske utviklingen for elektronisk musikk, med vekt på de største artistene og gruppene som har hatt størst innflytelse på sjangeren. Podkasten «A History of Electronic Music» er laget i stor grad etter samme prinsipp, med 19 episoder (cirka 20 timer) med historiefortelling fra den britiske programlederen Paul Sheeky og aktuell musikk. Hver episode er tematisk for et instrument, en lydtekniker, en artist/band eller undersjanger. Podkasten starter rundt 1900 med presentasjon av instrumentet telharmonium, og går frem til i dag.
Viktigste linjer
Dette er en interessant og oversiktlig podkast. Sheeky er genuint opptatt av elektronisk musikk, og har brukt flere år på å produsere podkasten (siste episode i 2014). I tillegg eier han flere synthesizere selv og har komponert og spilt inn sin egen musikk.
Podkasten trekker de store linjene, og for en utenforstående vil podkasten være en solid innføring i sjangeren. For oss innvidde er det i stor grad et hyggelig gjenhør med noe vi allerede kjenner til, men vi får fylt inn noen hull her og der, og i tillegg kan vi være kritiske til noen av vurderingene underveis som hvilke plater og låter som blir presentert og ikke.
Så langt er dette moro. Men. Det er et stort «men» med «A History of Electronic Music».
Opplest og vedtatt
Det er to store feil Sheeky begår, sett fra mitt ståsted. Enkelte mindre faktafeil retter han fortløpende opp i etterfølgende episoder, og det er greit. Mer research hadde lønt seg, men når han er kjapt ute med å korrigere seg selv, glemmer i hvert fall jeg det raskt. Men, når Sheeky sier at Brian Eno produserte David Bowies såkalte Berlin-trilogi, blir det alvorlig. Dette er en så utbredt misforståelse at jeg hadde forventet en langt større grad av presisjon fra en såpass omfattende podkast som «A History of Electronic Music».
Den andre store feilen er i episode 10a og 10b om Vangelis og Jean-Michel Jarre (samlet i begge episoder). Det skinner tydelig gjennom at Sheeky foretrekker Vangelis fremfor Jarre. At man har forskjellig smak, er uproblematisk, men når Sheeky fremstiller sin egen smak og oppfatning om en artist som den objektive sannheten, vil jeg karakterisere det som useriøst. Jeg har ikke på denne bloggen lagt skjul på at jeg er en stor tilhenger av Jarre, men som enkelte av mine musikkvenner sier til meg: «Du er også hans største kritiker».
Det er en gjengs oppfatning blant både musikkjournalister og forståsegpåere at Jarre er en banal og pompøs lettvekter i forhold til de tyske og engelske artistene og gruppene fra samme periode (1970- og 80-tallet), og deres synspunkt har langt på vei stemplet Jarre som artist. Jeg mener dette er kritikkverdig, og for å begrunne og utdype mitt synspunkt, legger jeg ved noen artikler jeg har skrevet om ham her:
Men i det store og det hele er «A History of Electronic Music» en interessant og god podkast som jeg godt kan anbefale videre. Bare vær kritisk til noen av påstandene underveis.
HØR PODKASTEN: