Dato: 24. juni 2011
Sted: Telenor Arena
Mye trøkk og mye skrik. Denne konserten var ikke noe for meg.
Aftenpostens anmelder som satt ved siden av meg, Robert Hoftun Gjestad var svært positiv og ga en femmer. Han vektla riffene, trøkket og stemningen. Ærlig nok, det, og riffbasert rock kan være både tøft og bra. Men Foo Fighters vil aldri bli noe mer enn «helt greit» for min del.
Foo Fighters som ble startet av Nirvana-trommis Dave Grohl i 1995, er altfor ensformige og enkle. Det er kort fortalt et riff, et vræl og litt ronking.
Nå er det ikke akkurat noen hemmelighet at jeg aldri har vært særlig tilhenger av grunge. Da alle hørte på grunge på 90-tallet, lyttet jeg til jazz og elektronika. Rocken jeg hører på er i all hovedsak fra 60- og 70-tallet. Når det gjelder pop, kan jeg strekke meg til 80-tallet.
Foo Fighters åpnet bra, til og med jeg var med. Men etter tre låter mistet jeg oversikten, det ble for likt. Og Dave Grohl løp litt for mye ut midtbanen til publikum. For mye publikumsfrieri og for lite musikalsk prestasjon. Ingen i bandet er nevneverdige dyktige musikere. De er for lite oppfinnsomme, for lite sofistikerte. Grohl lagde mest hylelyder på gitaren, nesten som Joe Bonamassa. Ingen egen stil. Trommisen bare deljet løs på trommesettet. De andre bandmedlemmene syntes knapt nok på scenen.
Jeg har hørt langt bedre enn dette.