Dato: 25. juni 2011
Sted: Kalvøya
For andre gangen ble den nederlandske elektronikafestivalen Extrema Outdoor arrangert i Norge. Jeg hadde vondt i hodet to dager etterpå.
Jeg har ingenting i mot elektronisk musikk. Faktisk mener jeg at Norge er et u-land når det gjelder elektronisk musikk. Hele sjangeren generelt og Jean-Michel Jarre spesielt har vært uglesett av musikkpresse og publikum i Norge så lenge jeg kan huske.
Jeg hadde helgevakt i Budstikka og skulle dekke festivalen. Det var ikke så mye jeg fikk med meg, annet enn at det dunket mye i 11 timer. Men super-DJ-en Armin van Buuren rakk jeg å høre på cirka en times tid av to. Ut i fra hva jeg fikk med meg var han den eneste som varierte lydbildet til mer enn bass og trommer. Han skapte lydlandskaper. Nå har han også gitt uttrykk for at han setter Jarre veldig høyt.
Housemusikk er ikke akkurat noe man lytter til. Det er mer dansemusikk. Men musikkhistorisk sett er house en viktig sjanger som blir anerkjent i land som Nederland, Tyskland og Frankrike, men i mindre grad i Norge. Her skal vi ha to elgitarer, bass og trommer. Ekte musikk spilt på ekte instrumenter. Faen i helvete hvis et dophue kommer med to platespillere og et miksebord.
For meg ble Extrema-festivalen mer en kulturell opplevelse enn en musikalsk berikelse. Men jeg anerkjenner festivalen og håper til tross for narkotikabeslagene at den er tilbake neste år. Norge trenger mer elektronisk musikk, og alle, inklusiv journalistene, må bli mer vidsynte. Musikken betyr mye for mange mennesker og bekrefter at det er mindre viktig hvordan musikken lages, bare den låter bra. Miksebord, synthesizer, gitar eller fløyte – i prinsippet likegyldig bare man har en musikalsk forståelse som lytteren og publikum kan gjenkjenne i musikken.