Dato: 18. juni 2004
Sted: Norwegian Wood, Frognerparken
Nesten ett år etter den meget gode konserten i Oslo Spektrum var Bowie tilbake i Oslo. Kvelden før hadde han holdt en overbevisende konsert i Bergen. Forventningene var høye. De ble innfridd og vel så det!
Det åpnet med Rebel Rebel i nesten samme versjon som den på bonus-CD-en til Reality. Publikum klappet med. Uten noe mellomsnakk gikk han rett over på Fame. Og flere gamle sanger i inspirerende fremførelse skulle det bli.
I fjor kjørte han et litt uvanlig sett med meget få gamle hits til fordel for mange sanger fra Reality og Heathen i tillegg til en rekke mindre kjente sanger fra 80-tallet og 90-tallet. Denne gangen valgte han et mer «greatest hits»-aktig repertoar. Det kunne lett ha blitt «safe» plankekjøring. Heldigvis ble det ikke slik.
Under den tredje låten kastet en monsteridiot en kjærlighet på pinne på det venstre øyet til Bowie. Hvorfor vet jeg ikke, men det var høyst unødvendig og særdeles respektløst. Konserten kunne ha blitt avbrutt allerede her. Men Bowie tok det sporty etter en lengre undervisning i banning på engelsk. Han avsluttet banningen med å si at publikum måtte straffes med et lengre show enn planlagt.
Første låt ut i strafferunden var Pixies-låta Cactus. Den låt enda bedre live enn på platen. Publikum buet først i samtykke med Bowie under banningen, men overdøvet ham med varm jubel da han dro i gang Cactus. Herfra og ut var konserten en fantastisk opplevelse uten dødpunkter.
Bowie sang suverent på samtlige sanger. Han fleipet og flørtet mye med publikum mellom sangene. Showet var godt innøvd med det solide bandet, men en del av fleipingen gikk ut på å spørre bandmedlemmene om hvilken sang de skulle ta, for eksempel:
– Life On Mars? Å nei, vi har tatt den ja, hva med en annen da?
Han spøkte med at han skulle synge China Girl på mandorinsk. Låten kom i gang og han sang det første verset på mandorinsk. Publikum lo litt. Bowie stoppet og svarte med at det var nok lettere å ta den engelske versjonen. Senere i showet sa han at han skulle synge The Laughing Gnome (en sang han sang inn lenge før han ble kjent, en sang han ikke er stolt av).
Istedenfor kom «Heroes».
Publikum sang og klappet med på nesten hver sang. Regnet stoppet hverken Bowie eller publikum i å nyte denne meget gode og overbevisende konserten fra en levende legende som ga ut sin første singel i 1964.
Bowie har ikke planer om å pensjonere seg med det første. Dette showet kan han gjøre flere ganger uten å mislykkes. Han har 60 låter på repertoaret på denne turnéen. Ikke mange kan velge og vrake mellom så mange gode sanger.
Bandet:
David Bowie: vokal, gitar.
Gerry Leonard: gitar, vokal.
Earl Slick: gitar.
Gail Ann Dorsey: bass, vokal.
Catherine Russell: keyboard, gitar, perkusjon.
Mike Garson: keyboard.
Sterling Campbell: trommer.
Spilleliste:
- Rebel Rebel (Diamond Dogs, 1974)
- Fame (Young Americans, 1975)
- Battle For Britan (The Letter) (Eartling, 1997)
- Cactus (Pixies-cover, Heathen, 2002)
- Sister Midnight (Iggy Pop-cover, 1977)
- New Killer Star (Reality, 2003)
- All The Young Dudes (skrevet for Mott the Hoople, 1972)
- Reality (Reality, 2003)
- China Girl (Let’s Dance, 1983)
- Life On Mars (Honky Dory, 1971)
- Modern Love (Let’s Dance, 1983)
- Afraid (Heathen, 2002)
- The Man Who Sold The World (The Man Who Sold The World, 1971)
- Changes (Hunky Dory, 1971)
- The Loneliest Guy (Reality, 2003)
- Hallo Spaceboy (Outside, 1995)
- Under Pressure (samarbeid med Queen, Hot Space, 1981)
- Ashes To Ashes (Scary Monsters, 1980)
- The Supermen (The Man Who Sold The World, 1971)
- Quicksand (Hunky Dory, 1971)
- Be My Wife (Low, 1977)
- Panic In Detroit (Aladdin Sane, 1973)
- White Light/White Heat (Velvet Underground-cover, 1968)
- I’m Afraid Of Americans (Earthling, 1997)
- «Heroes» («Heroes», 1977)
- Suffragette City (ekstra) (Ziggy Stardust, 1972)
- Ziggy Stardust (ekstra) (Ziggy Stardust, 1972)