Dato: 22. desember 2008
Sted: Operahuset på Willy Brandt Platz, Frankfurt
Min første operakonsert. Helt ok. Dårlig lyd, men flott fremførelse.
Dag inviterte med seg muttern og meg, samt sin egen familie, på Tryllefløyten. Det er ingen hemmelighet at min kjennskap til klassisk musikk foreløpig er relativt begrenset. Jeg har til nå vært mest opptatt av jazz, rock, pop og elektronisk – klassisk har jeg mer overfladiske kunnskaper om. Men det jeg har hørt av operaer, operetter og symfonier har gjort inntrykk på meg, uten at jeg kan ramse opp navn og titler på samme måte som jeg uten å nøle kan innen de nevnte sjangre jeg lytter mest til.
Lenge har jeg allikevel tenkt at jeg må begi meg ut i den klassiske musikk. Dens stemninger, harmonier og kostymer. Jeg har allerede sett og hørt elementer av dette i den musikk jeg kjenner inngående. I hvert fall deler av den. For eksempel Jean-Michel Jarre, på hans konserter. Eller i den progressive rocken og jazzen jeg nyter hjemme over anlegget. Helt klart inspirasjon fra den klassiske musikk.
Nå skulle jeg på operaforestilling i Frankfurt. Jeg skjønte at jeg måtte ha på meg mørk dress. De fleste menn gikk riktignok i bukse og jakke. Gjerne dongeribukse. Kanskje var jeg for fin? Eller var alle de andre for hverdagslige? Kvinnene skulle visstnok gå i kjole. Men de alle fleste gikk i bukse og jakke. Tilsvarende mennene. Dag, muttern, Benita og jeg drakk champagne før forestillingen. Godt nok. Mest spennende var det å observere de andre publikummerne.
Tryllefløyten er en opera i to akter med musikk av Wolfgang Amadeus Mozart og libretto av Emanuel Schikaneder. Prins Tamino får i oppdrag av nattens dronning å befri hennes datter Pamina fra den onde trollmannen Sarastro. Med seg får han fuglefangeren Papageno. Etterhvert kommer det frem at det er nattens dronning som er ond, og ikke Sarastro. Tamino gjennomgår forskjellige prøver for å kunne bli tatt opp i Sarastros hellige broderskap. Operaen har form av et «singspiel», med ikke bare oppleste, men også talte dialoger mellom sangsekvensene. I tillegg er operaen på tysk og var ment for et mer folkelig publikum enn de italienske operaene. Schikaneder var Mozarts losjebroder, og den første Papageno. Første oppsetning av Tryllefløyten var i Wien i 1791.
Musikken var utvilsomt flott. Men jeg hadde et betydelig problem med fremførelsen. Jeg hørte knapt nok detaljene. Som musikklytter vil jeg ha detaljene. Ja, jeg hørte hovedtrekkene og med min middelmådige tysk skjønte jeg til en viss grad handlingen, men jeg plagdes av den lave og dårlige lyden. Det hadde vært så enkelt å sette mikrofoner på musikere og sangere. Kostymebruken var tidvis underholdene og morsom. Jeg lo aldri, men trakk på smilebåndet innimellom. Derimot var det nærmest rørende å se at Kim og Liam, i alle fall Kim, fulgte aktivt med på forestillingen. Jeg tror definitivt på den kulturelle innflytelse foreldre kan gi til sine barn.
Mest av alt en hyggelig opplevelse, men jeg ser fortsatt frem til den store klassiske konsertopplevelse.