Jeg støtter at AURORA har konserter i Israel. På lik linje med Paul Simon i Sør-Afrika og Jean-Michel Jarre i Kina på 1980-tallet. Mennesker møtes gjennom musikk.
AURORA har konserter i Tel Aviv, Israel denne helgen. Det har skapt debatt og overskrifter i presse og sosiale medier. Motstandere har argumentert med at Aurora med sine konserter dermed støtter Israels politikk overfor Palestina.
Da jeg stod utenfor Sentrum Scene i Oslo i slutten av oktober, var det demonstrasjon. Jeg må innrømme at jeg ble oppgitt.
For å gjøre det klart: jeg er kritisk til Israels politikk mot Palestina, fordi Israel er mektig økonomisk og politisk i forhold til Palestina, uten at jeg ønsker å definere meg selv som «palestinavenn» eller «israelmotstander». Til det må jeg erkjenne at den 70-årige konflikten er for kompleks til at jeg velger å ta side kategorisk. Mennesker på begge sider har lidd i mange år.
Tilbake til AURORA, jeg mener hun med rette kan holde konserter for fansen sin i Israel.
Musikk vs. politikk
Selvfølgelig er det mange som gjør et politisk poeng av at AURORA holder konserter i Israel, og jeg skjønner det. Men de tar feil. Like mye som kritikere tok feil da Paul Simon dro til Johannesburg i 1985 for å jamme med sørafrikanske musikere, til hva som ett år senere skulle bli til albumet «Graceland», eller da Jean-Michel Jarre var første vestlige popartist i Kina etter Maos død, med fem konserter i Beijing og Shanghai i 1981.
Støttet Simon apartheid, eller støttet Jarre kommunismen? Nei.
Simon trosset kulturboikotten, ja, men han har i mer enn 30 år sagt at han ikke hadde noen politiske hensikter, og at han ene og alene var drevet av musikken. Søke ny inspirasjon etter noen år i villfarelse kommersielt, tross gode album. Jarre var på samme linje, noen år før. Oppsøke musikken og kulturen. Jarre har senere uttalt at det å spille i Kina var som «å spille på Månen». Publikum visste ikke når de skulle klappe, og når de ble begeistret (som de etter hvert ble), ga de seg helt hen.
Både Simon og Jarre har det til felles, helt uavhengig av hverandre, at de ved å blande musikalske uttrykk har skapt en ny form for popmusikk. Som etter hvert ble vanlig på 80-tallet, særlig drevet frem av artister som de nevnte, Peter Gabriel, og mange andre.
AURORA fusjonerer ikke vestlig pop med israelsk pop, så vidt jeg vet om, men jeg tolker hennes konserter i Tel Aviv som en kulturutveksling. Hun synger for fansen. Fansen digger det.
Politiske motiver?
Denne uken leste jeg en kommentar i Dagsavisen av hhv. en palestinsk musiker og en israelsk musiker som frarådet AURORA å opptre i Tel Aviv fordi hun dermed støtter massakre, og at mennesker lider. Artikkelforfatterne skriver at de tror på AURORAs gode hensikter, men at de likevel mener hun ikke bør opptre på konsertscenen Barby.
Etter min mening skurrer det her. På lik linje som Paul Simon og Jean-Michel Jarre oppfatter jeg ikke AURORA som en politisk motivert artist. Man må klare å skille mellom politikk og musikk. Fordi: er man som artist automatisk en politisk brikke med en gang man opptrer i et politisk betent område?
For å si det sånn, hvor mye politisk debatt er det rundt at artister opptrer i USA? Ser vi antall brudd på menneskerettigheter i USA i sammenheng med at et tusentalls artister i et av verdens største musikkmarked har konsert? Israel er vel sånn sett mer rigget for et oppslag i media?
Som antydet innledningsvis, jeg støtter ikke massakre eller noen form for krig, men det er for billig å gjøre politisk mynt av at en artist vil opptre for fans i et land som har verdens politiske søkelys rettet mot seg. Artisten selv, som i dette tilfellet AURORA, vil kun møte fansen og tilfredsstille dem.
Det er kritikkverdig at manageren til AURORA forsøkte å skyve det hele under teppet, det er en dårlig kommunikasjonsstrategisk vurdering som allerede er kritisert i pressen, men det at artisten selv synger mener jeg er helt i orden.
AURORA la ut et innlegg på sosiale medier i kveld, fredag om konsertene i Tel Aviv, og skrev: «Mennesker trenger en åpen, kulturell dialog. Mennesker trenger kunst. Og mennesker trenger å bli sett på som mennesker.»
Vi mennesker møter hverandre gjennom musikk.