Noen konsertfilmer har gjort enormt inntrykk. Nesten mer enn musikken i seg selv.
Min 10-på-topp-liste er urangert. Musikken og konsertene er så forskjellige. Filmene presenteres kronologisk etter når jeg så dem første gang.
Jean-Michel Jarre «Paris La Defense – A City In Concert» (VHS)
Den 14. juli 1990 spilte Jean-Michel Jarre og hans musikere en stor gratiskonsert ved Paris’ skyskrapere La Defense. 2,5 millioner mennesker møtte opp. Jeg har fotoboken. Fem år senere stod jeg ved Eiffeltårnet. Mennesker stod overalt, noen satt i vinduer. Musikalsk spant konserten over hele karrieren, og det låter mer tidløst enn mange av de andre konsertfilmene fra denne artist, som ble kjent for sine store lysshow. Mye på grunn av akustiske trommer og innslag av andre musikalske stemmer, som arabisk orkester og sang, live-kor og samplede lyder på plate spilt på synthesizer av en av musikerne bak Jarre. Alt låter organisk og interessant. Jean-Michel var på toppen av sin karriere og nøt rampelyset. Det gir filmen ekstra mye energi.
Eric Clapton «Live In Hyde Park» (VHS)
Den 29. juni 1996 spilte Eric Clapton en vanvittig god konsert i Hyde Park, London. En TV-versjon med Clapton, The Who og flere andre artister ble sendt på NRK i 1997. Clapton-konserten kjøpte jeg først på VHS, og noen år senere på DVD. Verdt hvert sekund. Clapton synger og spiller så bra her! Det er en god blanding av «From The Cradle», som jeg hørte med faren min i Oslo Spektrum i 1995, og kjente låter fra andre album. Eric var på topp her. Og så hadde han på seg en jækla kul skinnjakke som jeg prøvde å finne i klesbutikken, men min helt hadde nok noe dyrere smak enn jeg. «Englekoret» på «Holy Mother»», og sangen før det, er verdt filmen alene.
Paul McCartney «Back In The U.S.» (DVD)
Min første DVD-film. Paul var raskt ute med denne filmen etter USA-turneen våren 2002, hans første turné siden 1993 (da jeg var på min første McCartney-konsert i Oslo Spektrum). Nytt band, nytt lys over Beatles-arven, både i kjølvannet av George Harrisons bortgang i 2001 og en ny ung-voksen-generasjon som fans. Paul var sulten og det gnistrer av hele denne to-timer-og-noe-filmen. Man kan kritisere Paul McCartney for at han bruker The Beatles vel mye til egen fordel, men her er han sjefen hele veien. Paul fremstiller seg selv som en musikkgud, men det kommer uansett til sin rett her. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har sett denne filmen.
Frank Zappa «Baby Snakes» (DVD)
Da denne kom ut, var jeg inne i en ganske «heavy» Zappa-periode, og jeg hadde lest mye om kinofilmen som kom i 1979. Hvor banebrytende den var og hvor mye den angivelig hadde inspirert Peter Gabriel til å lage «Sledgehammer»-videoen i 1986. Det siktes til leirefigurene i «Baby Snakes»-filmen. Uavhengig hvor sant alt dette er, vekket det min nysgjerrighet. Konserten er fra Halloween i New York i 1977. Zappa hadde flere konserter denne kvelden i New York. Året før ble til albumet «Zappa In New York». Et fantastisk samspilt band. Mye humor. Nærbilder av kåte damer i publikum som sikler etter Zappa. Ja, dette var før metoo, og damene digget den mannssjåvinistiske musikeren som sang om puling, ronking og et USA i forfall, og som spilte som en gud på gitar. 2 timer og 44 minutter. Løp og kjøp!
The Who «Live at Isle Of Wight 1970» (DVD)
The Who på sitt beste «live»! På plate «Live At Leeds», på film, denne her, fra samme turné, «Tommy» (1969). Trommis Keith Moon er så «ute», vokalist Roger Daltrey stiller i bar overkropp og er tidenes sexsymbol og med en rockestemme få andre har, bassist John Entwistle står stødig og spiller fletta av alle. Låtskriver og gitarist Pete Townshend har en slitt skjorte og ser konstant ekstatisk ut (trolig ikke bare på grunn av musikken). Musikken er en energisk miks av rock og jazz. Å, så «tighte» gutta er! Dette er helt sjukt!
Paul Simon «You’re The One In Concert» (DVD)
En av Paul Simons fineste plater «You’re The One» kom i 2000. Denne konserten fra Paris er fra tidlig under turneen (den varte i to år, og Paul tok turen innom Molde Jazzfestival). Sju år siden forrige store turné, og Simon synger og spiller unikt bra. Denne filmen er nesten utslitt. Repertoaret er også glimrende. Elektriske versjoner av «I Am A Rock» og «Bridge Over Troubled Water». Fans reagerte negativt, men dem om det. Simon har alltid vært god, om du setter av tid, og her er han bedre enn mye annet han har gjort. Det sier en god del.
Miles Davis «Call It Anything» (DVD)
Som en del av dokumentaren om Miles Davis musikalske år 1968-1975, «Miles Electric» inkluderes konsertfilmen «Call It Anything». Konserten på litt over en halvtime er fra Isle Of Wight-festivalen i 1970, den samme som The Who spilte på (se over). Miles og hans band turnerte «Bitches Brew», inkludert en rekke nye låter som ikke kom på plate før mange år senere. Konserten er en slags lang medley av hva musikerne vanligvis spilte på denne turneen og som kan høres i lengre versjoner på andre plater. Samspillet er helt vilt bra.
Peter Gabriel «Secret World» (BR)
I kjølvannet av «Us» var Peter Gabriel på en av sine største og beste turneer, «Secret World» i 1993-94. Dette er rocketeater i verdensklasse. Peter hadde eksperimentert med teater i Genesis cirka 20 år før, men dette her er på et helt annet nivå. Og musikken er også på øverste nivå. Alt i denne filmen er top-notch.
David Bowie «Glastonbury 2000» (DVD)
Jeg har alle konsertfilmer med Bowie. «A Reality Tour» er helt klart en favoritt, og det samme med «VH1 Storytellers», men det er noe eget med «Glastonbury 2000». Bowie var på vei ut av en hengemyr med varierende kvalitet på platene de seneste 20 år og ble denne kvelden tatt i mot som en helt. Stemmen er på topp. Bandet er på topp. Repertoaret er det beste.
Depeche Mode «Live Spirits» (DVD)
Den siste turneen med en av tre originale band-medlemmer, Andy Fletcher, i 2017-18, fra Waldbühne i Berlin. Jeg hørte bandet i London året før. En bunnsolid konsert – som det alltid er med Depeche Mode, men stemningen hos publikum er enda bedre her enn på mange andre filmer. Kanskje fordi dokumentaren før konserten gir et innblikk i hva musikken betyr for seks fans fra helt ulike land i verden, og som også sier noe om musikkens betydning generelt?