Hilary Hahn og Robert Levin møttes i Operaen. Sjelden har en konsert beveget meg så mye.
Konserten med Hilary Hahn på fiolin og Robert Levin på klaver var ikke bare teknisk sett på et nærmest ufattelig høyt nivå, men som duo og solister formidlet de følelser og stemninger som traff meg så sterkt at jeg merket at det stivnet i brystet og halsen.
I første akt spilte Hahn og Levin først «Sonate nr. 6 i G-dur for fiolin og klaver» av Johann Sebastian Bach og deretter «Sonate i Ess-dur for fiolin og klaver» av Wolfgang Amadeus Mozart. Samspillet mellom Hahn og Levin var så presist at det hørtes ut som de var én musiker. Hahn spilte så lett og nyansert at den musikalske spennvidden var rik, likeså gjaldt for Levin.
Hahn sto rakrygget med fiolinen i venstre arm som en spydspiss. Hun hadde en autoritær kroppsholdning uten å være autoritær. Vi hørte det i musikken.
Musikalske personligheter
Der første akt bekreftet at Hahn og Levin kan den klassiske musikkhistorie, i tillegg til å gi musikken et personlig preg, var det først i andre akt at personlighetene til de to musikere kom tydeligere frem. Først spilte Hahn et stykke som var skrevet spesielt for henne, «Partia nr. 5 ‘Reflexive’ for fiolin solo» av Anton Garcia Abril. Hahn fortalte beskjedent og tørrvittig hvordan Abril i all hemmelighet hadde «hatt møter med Hahn» ute i skrivestua i flere måneder. Hahn hadde flere ganger spurt om han kunne komponere musikk for henne, hvorpå han svarte at han skulle vurdere det.
Hahn alene på scenen i Operaen var et sterkt øyeblikk. Musikken var allsidig, fra det skjøre til det voldsomme. Hahn spilte like lett og nærværende som alltid. Deretter kom Levin inn for sitt solostykke, «Träume» av Hans Peter Türk, som han komponerte for Levin og til minne om sin kone som døde i kreft. Levin hadde den siste tiden oppmuntret henne gjennom å sende tekstmeldinger. Türk kunne fortelle ham hvor mye de meldingene betydde for henne, og at han derfor ville skrive musikken. Jeg kunne se for meg Türk og kona sammen den siste tiden gjennom Levins fremføring. Dramatikken, tristheten, nærheten.
Avslutningsvis fremførte Hahn og Levin «Rondo i h-moll ‘Rondo Brilliante’ for klaver og fiolin, D. 895» av Franz Schubert. Men det stoppet ikke der, vi fikk mange ekstranumre og salen reiste seg hver gang i begeistring. Konsertens absolutte høydepunkt var «Mercy» av Max Richter. En mer tilstedeværende solist som Hilary Hahn tror jeg knapt finnes. Som da hun la siste strøk over fiolinen og musikken ebbet sakte ut. For meg er det nettopp det musikk handler om.
HILARY HAHN:
- Amerikansk fiolinist.
- Begynte å spille fiolin som fireåring.
- Debuterte som solist med orkester som 12-åring, og som 19-åring turnerte hun med orkester på fulltid.
- Sin første plateinnspilling som 16-åring.
- 15 album på Deutsche Grammophon og Sony, i tillegg til tre DVD-er, Oscar-nominert filmmusikk og en prisvinnende innspilling for barn.
- Tre Grammy-priser.
ROBERT LEVIN:
- Amerikansk pianist.
- Regnes som en av de fremste pianister av historiske fremførelser, men har også et stort repertoar fra alle perioder og sjangre innen klaver. Mest kjent som Mozart-tolker.
- Studerte klaver og komposisjon i New York, og i Frankrike.
- Vært leder for teoriavdelingen ved Curtis Institute of Music, og var professor ved Staatliche Hochschule für Musik i Freiburg 1986-1993, og senere professor ved Harvard.
- Har skrevet kadenser og rekonstruert flere av komponistens verk.
Kilde: Operaen