Dato: 30. juli 1992
Sted: Valle Hovin, Oslo
Dire Straits har alltid vært et av mine favorittband så her var det ingen utvei. Jeg hadde gledet meg til konserten i cirka et halvt år. Det var for øvrig den første, store konserten jeg var på noensinne.
Denne konserten hadde jeg store forventninger til, men de ble dessverre ikke innfridd. Musikken er i særklasse, men for at en konsert skal bli bra må bandet virke litt mer inspirert enn det det gjorde denne kvelden. Konserten ble ren plankekjøring med den ene perlen etter den andre. Fra Calling Elvis til Local Hero i løpet av to timer. Mark Knopfler er god på gitar og har skrevet en del bra låter. Han har også brukt tid på å arrangere musikken sin på nytt i konsertversjon, men det ble for lite glød.
Jeg kunne i ettertid lese at Knopfler var møkkalei Dire Straits, fordi det var blitt et sirkus. I tillegg, på 70-tallet ble musikkbransjen styrt av musikere eller folk med stor musikkinteresse. Nå, musikkbransjen blir styrt av jurister og økonomer. Knopfler likte ikke dette, siden det preget Dire Straits.
Spilleliste:
Calling Elvis, Walk Of Life, Heavy Fuel, Romeo & Juliet, The Bug, Private Investigations, Sultans Of Swing, Your Latest Trick, On Every Street, Two Young Lovers, Telegraph Road, Money For Nothing (ekstra), Brothers In Arms (ekstra), Solid Rock (ekstra), Local Hero (ekstra)