Dato: 26. september 2002
Sted: Dizzie Showteater, Oslo
Sunde holder fortsatt koken. Han er dyktig, men denne kvelden skjønte jeg at han begynner å gå tom for idéer, dessverre.
Mulig jeg var på showet på feil kveld, fordi CD-en Sånn er’e bare og TV-showet fra Øystein Sunde…vel så det! var mye bedre enn det Sunde presterte denne kvelden. Kanskje showet ikke var helt innøvd?
Showet var bra, men Sunde beveget seg for mye i kjent terreng. I grove trekk utbroderte han gamle ideer for å presse ut de morsomhetene som var igjen.
Showets store overraskelse var en rolig, melankolsk, alvorlig sang om likegyldighet (Ute var det sol). Den handlet om en som hadde vært i begravelse, mens utenfor kirken gikk livet sin vante gang helt upåvirket av de sørgende som kom ut av kirken. Den andre store overraskelsen var del 3 av Sagaen om Harald Jordfreser.
Sunde var som vanlig rask på gitar og i replikkene. Som oftest var poengene gode og gjennomtenkte. Han var litt mer grov i kjeften, mer direkte, enn hva vi er vant med. Noen syntes nok det var et tegn på at han begynner å gå tom for ideer, andre lo med.
Jeg tror jeg traff Sunde på jobb på feil kveld. Sunde er god når han er i slaget, og i kveld var han ikke helt der han har pleid å være.
Øystein Sunde – Så hatten passer, 1995, Dizzie Showteater, Oslo
Øystein Sunde & Halvdan Sivertsen – Ja takk, begge deler!, 1998, Dizzie Showteater, Oslo