KONSERTANMELDELSE: Et glimt av gammel Øystein Sunde

øystein sunde-folketeateret 2024
IKKE HELT: Øystein Sunde traff ikke helt denne kvelden i Folketeateret, men som artist gjennom mer enn 50 år har han vært helt unik. Selvbiografien ser jeg frem til å lese. FOTO: Martin Aasen Wright

Mine forventninger var minimale, men det var en hyggelig kveld. Min barndomshelt hadde ingen spesielt god kveld på jobb.

Dette var den tredje «Puslespill»-konserten. Folketeateret en tirsdags kveld i oktober, den 22. Salen var fullsatt og stemningen var tidvis god, men dette var ingen særlig god konsert. Det meste haltet, både tekst og melodi, og gitarspillet var ikke helt som i gamle dager. På den annen side, Øystein Sunde er 77 år, og det er forståelig at det lettere glipper da, men da er det ikke sikkert at jeg er blant dem som synes han bør fortsette som artist. Han sier at «jeg spiller så lenge publikum vil det». Denne kvelden er et eksempel på at han ikke bør gjøre det.

Sist gang jeg hørte ham i Asker kulturhus i 2018 var Sunde i toppform, og den første «Puslespill»-konserten i 2012 var også særdeles god.

Gammelt og nytt

Sundes suksessformel har nesten alltid vært å spille nye sanger på konsert før de kommer på plate. De seneste årene har det vært mer gammelt som i utgitt på plate, enn nye, ukjente sanger. Dette betyr at overraskelsesmomentet i stor grad er borte, og at gamle anekdoter gjentas oftere. Også det er forståelig, men der vi før lo så tårene trillet, smiler vi mer nå mens vi klapper etter nummerets slutt.

Det var flere nye sanger denne kvelden, som åpningslåten «Følg med lite grann, ‘a» og «Du veit hva du får». Helt ok låter i kjent Sunde-stil, men langt unna det beste han har levert tidligere. Kveldens beste nummer av nye, ukjente sanger var «DAB-sangen». Her var Sunde god! Hverdagsskildringer som denne har vi hørt liknende før, og kveldens nummer var virkelig bra. «Live»-fremførelsen av alle bruddene hver gang DAB-radioen sluttet å virke i en tunnel på Vestlandet var både presist og godt fremført, og gjenkjennelig for mange av oss.

Sufflør Bjørnov

Konserten sett under ett, gikk det meste sånn passe bra, tidvis bedre enn det, frem til Ravi kom inn, og det var tid for «Dødsbo». Som kjent er sangen en omskriving av Ravis «Dødssøt», og opphavsmannen mente Sunde var mer drøy i teksten enn ham selv. Sannheten kommer vel frem under et arveoppgjør? Sundes tekst til Ravis melodi er treffsikker av god, gammel årgang, og jeg så frem til å høre duoen for anledningen. Men det funket bare ikke. Nå var riktignok Sunde svært forkjølet denne kvelden og hostet mye underveis, men akkurat under dette nummeret gikk det bare galt. Sunde glemte teksten og Ingrid Bjørnov som skulle inn til neste nummer, kom tidligere inn for å sufflere teksten, og med en god kopp te.

Bjørnov og Sunde har samarbeidet i årevis og begge er enere i sitt fag, og hun rodde det hele i land denne kvelden i Folketeateret.

Fin, ettertenksom avslutning

Kveldens beste nummer var klassikeren «Sigurd Jorsalfar» i en form for alternativ versjon. Sangen er fra Sundes debut-LP «1001 Fnatt» fra 1970. Kveldens utgave bestod av tekstlinjer som ikke kom gjennom sensuren den gang i 1970, og endelig opplevde vi god, gammel Sunde i sitt ess. Alt stemte her, og selv om jeg satt et stykke unna scenen, så jeg hvordan han strålte i blikket.

Sangene med Bjørnov som «Pertentlig i Bently» var gode, og konsertens ekstranummer var kanskje en liten tankevekker med tanke på verdenssituasjonen, «Aftenbønn».

Konserten er den svakeste jeg har vært på med Øystein Sunde siden 1995, og får en treer av meg. Nå har jeg vært fan siden jeg fikk «Overbuljongterningmesterassistent» på kassett som febersyk 10-åring i 1986, og det betyr at denne kvelden i den store sammenhengen er mindre viktig. Med meg hjem fikk jeg en signert utgave av Asbjørn Bakkes biografi «Sånn er’n bare», og den ser jeg frem til å lese.

Det var hyggelig å hilse på deg, Øystein, og så får jeg heller minnes de gode konsertene.

martin.aasen.wright@gmail.com

Spillelisten:

  1. Følg med lite grann, ‘a! (Ny i 2024, ikke utgitt)
  2. Sokka mine (Nå er begeret nådd, 1999)
  3. Du veit hva du får (Ny i 2024, ikke utgitt)
  4. Vil du være kjæresten min? (Ny i 2013, ikke utgitt)
  5. Nedi med handa (Ny i 2024, ikke utgitt)
  6. DAB-sangen (Ny i 2024, ikke utgitt)
  7. Dødsbo (med Ravi) (Bestefar, 2017)
  8. Sigurd Jorsalfar (1001 Fnatt, 1970)
  9. Pertentlig i Bentley (med Ingrid Bjørnov) (Bestefar, 2017)
  10. Karusellskapssyk (med Ingrid Bjørnov) (Ny i 2024, ikke utgitt)

Ekstra:

  1. Aftenbønn (Sånn er’e bare, 2005)

Bandet:

  • Øystein Fosshagen: fele, mandolin
  • Terje Kinn: banjo, mandolin
  • Knut Hem: dobro, weissenborne, kahoon
  • «Knerten» Kamfjord: bass

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *